Bislett-skandalen

Hva Oslo by behøver er ikke et nytt Ullevaal Stadion på Bislett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo kommune bedriver bevisst desinformasjon når det gjelder planene for modernisering av Bislett stadion.

Vi husker at byens ordfører på nyttårsaften foretok en «prøvesprengning» av denne arena, som nylig ble kåret til verdens femte beste - og Europas aller fremste - idrettsanlegg, av fagtidsskriftet «Sports lllustrated».

«Alle fikk en bit av det gamle Bislett som skal rives,» skrev Per Ditlev-Simonsen på de signerte plastposer som ble delt ut til de fremmøtte. Men det foreligger intet rivningsvedtak for det ærverdige stadion, hvilket ordføreren ble tvunget til å si med sin egen munn, på årets første bystyremøte (24. jan.).

Ikke desto mindre turer Tom Fremstad i Bislett Alliansen frem med å uttale (ifølge Aftenposten aften 7. juni): «Straks Golden League-stevnet i friidrett på Bislett er over siste fredag i juni 2003 starter rivingen av anlegget.»

Reaksjoner

Nyttårssprengningen ble møtt med skarpe offentlige reaksjoner. På lederplass skriver både Aftenposten (2. jan. aften) og Dagsavisen (3. jan.) at Bislett-saken må utredes én gang til, særlig med tanke på Miljøverndepartementets innspill i saken, der det i et brev av 15.12.2000 bes om at det må utarbeides en rehabiliteringsplan basert på det eksisterende anlegg. Aftenposten skriver: «Utredningspålegget er i realiteten et statlig diktat, bl.a. ut fra det syn at alternative løsninger ikke er særlig grundig vurdert.»

Departementet viser også til Riksantikvarens uttalelse av 12.1.1999 om at Bislett stadion har «meget høy nasjonal symbolverdi som idrettsanlegg. I kombinasjon med betydelige arkitektoniske kvaliteter og en unik tilpasning til en tett bystruktur gjør dette Bislett til et monument som er av nasjonal verdi å bevare for ettertiden».

Uløselig konflikt

Alle tegn tyder på at Oslo kommune ikke tar pålegget om en rehabiliteringsplan seriøst. Da styrer man inn i en uløselig konflikt. Knuten i saken er at Miljøverndepartementet, og dermed staten (som skal bidra med støttemidler til utviklingen av Bislett), går imot riving av det nåværende anlegg - mens det arkitektutkast ordføreren og Bislett Alliansen har i tankene, innebærer totalrivning.

Oslo kommune har også forsømt å ta tidligere vedtak i saken alvorlig. Høyres forslag om en helårsløsning for den arena som tradisjonelt har vært brukt til friidrett og fotball om sommeren, skøyter om vinteren, ble enstemmig vedtatt av Oslo bystyre 22.9.1999. Dette følger opp Riksantikvarens presisering av 4.3.1999 om at helårsbruk er den beste måten både «å ivareta bygningsmassen på» og «de sterke tradisjonene knyttet til Bislett som arena». Likevel ignorerer Oslo kommune/Friluftsetaten skøytebane og kunstisanlegg i de senest offentliggjorte planene om «Nye Bislett stadion» fra april 2000.

Ikke mastodont

Hva Oslo by behøver er ikke et nytt Ullevaal Stadion på Bislett. Nærbebyggelsen tåler ikke den slags mastodontbygg. Gatenettet er ikke dimensjonert for større trafikkbelastning. Et sommeranlegg forekommer feilslått når man kan få et helårsstadion for ca. samme pris. Grunnforutsetningene er endret siden arkitektkonkurransen om nytt stadion ble avholdt. Områdene St. Hanshaugen, Bolteløkka, Fagerborg, Homansbyen vrimler av barn. Hundrevis av familier skal snart etablere seg i bebyggelsen på den frigjorte rikshospitaltomta. Det nyetablerte Bislett høyskolesenter huser tusenvis av studenter. Dagens vinterklima garanterer ikke skiføre. For vanlige borgere gjelder det å gjenerobre det byens uterom for fritid, familiesysler og fysisk fostring som et islagt vinterstadion og et imøtegående sommeranlegg gir.

Vi trenger Bislett som modernisert elitearena, visst. Men også som folkearena. Oslo kommune motarbeider sakens realiteter. Denne skandale har pågått i mange nok år. Aldri er saken tatt opp i hele sin bredde, med alle interessenter samlet rundt ett bord. Oslos ledere vet ikke hva Bislett er verdt.