Bisnissene

2001 var året norske bisniss-ledere fikk juling. Kår årets bisnisse!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det blåser på toppene og de fortjener sine millionlønnninger og fallskjermer, får vi vite hvis vi spør. Sjelden har det dinglet så mange avsatte sjefer på den norske bedriftshimmelen som i år.

  • Hardest rammet ble Kværnersjefen, Kjell Almskog, som i løpet av noen få høstmåneder mistet sin status som fremragende bedriftsleder og for all fremtid bare vil bli husket som Norges største fallskjermjeger.
  • Det gikk ikke så galt for Jens P. Heyerdahl, også kjent som «Kongen av Orkla». I et par tiår fremsto han som Norges mest profilerte bedriftsleder. Etter granskingen av Orkla sist vinter ble han riktignok frikjent av sine egne, men karrieren var over.

Utover høsten fortsatte han sin konsulentvirksomhet i Orkla som en slags reisende i Pepsi Cola. Ved årsskiftet er det mange som spør seg om det fortsatt er slik at «they never com eback».

  • At Enitels ledere trolig ender i retten etter milliardkonkursen i selskapet som skulle utfordre selveste Telenor, bidrar heller ikke til å heve de profesjonelle bedriftsledernes status.
  • Storebrands avtroppende direktør, Åge Korsvold, og hans etterfølger, Idar Kreutzer, kom heller ikke på fjorårets vinnerlag. Forlovelsen med finske Sampo fikk ingen lykkelig utgang og Storebrand er fortsatt ledig på markedet.
  • Hvor Statoils og Telenors generaldirektører til slutt havner, er mer uklart. Men folkeaksjene i de to selskapene er foreløpig alt annet enn en suksess for alle andre enn meklerne som har tjent hundrevis av millioner på privatiseringen.

Risikerer egne penger

2001 vil bli husket som året da administrasjonsstyre norske bedrifter møtte den nye eiermakten symbolisert ved Kjell Inge Røkke. Nå holdt riktignok fiskeren og finansmannen fra Molde sitt inntog i det norske marked allerede for fem år siden, men først under oppgjøret i Kværner fikk man demonstrert hva eiermakt innebærer.

Det var formodentlig presse- og finansmannen, Trygve Hegnar, som først gjorde det norske samfunnet oppmerksom på at våre bedrifter etter hvert vil og bør bli eierstyrt. Ansatte direktører kan klare seg lenge hvis de er dyktige og oppnår resultater for eierne, men de blir aldri noe annet enn ansatte. Kapitalismen fungerer ikke optimalt før man risikerer sine egne penger.

Søkkrike eiere

Derfor måtte Jens P. Heyerdahl som skapte det moderne Orkla, bite i gresset da nye eiere kjøpte seg inn i «hans» selskap. At han forsøkte å påvirke eiersituasjonen med hemmelige eierposter, gjorde ikke situasjonen lettere, spesielt fordi han ikke brukte egne penger.

Heyerdahl tapte kampen mot milliardærene Sveaas, Hagen & Co, men ikke så klart som Kjell Almskog. Så utfordret da heller ikke Heyerdahl sin største aksjonær slik Almskog gjorde med Kjell Inge Røkke. Utviklingen i årets to mest omtalte bedrifter, Kværner og Orkla, viste oss at dyktighet ikke lenger er nok til å kontrollere en moderne storbedrift: Du må i tillegg være søkkrik.

Staten som storeier

2001 vil også bli husket som året da staten delprivatiserte sine to store virksomheter Statoil og Telenor. Like meget vil man huske at staten brukte sitt eierskap i Den norske Bank til å hindre at det private forsikringsselskapet Storebrand fikk gifte seg nordisk slik K-bank hadde fått anledning til året før.

Utviklingen i Telenor og Statoil gjennom året tilsier at privatiseringsprosessen tar en pause og at Statkraft og andre nok må vente, selv om landet har fått en privatiseringsvennlig regjering. Men staten som storeier er fortsatt en anakronisme i en åpen privat og global økonomi der pengene avgjør alt.

Mange merket seg de usynlige trådene mellom storeier Røkke og storeier staten. Men i lengden er nok den alliansen lite troverdig. En stat har andre oppgaver enn å hente størst mulig profitt i eget næringsliv. Særlig når den ynder å kalle seg velferdsstat.

Det var i begrepet «det norske» at staten og de private eierne fant hverandre, men det er neppe mange politikere utenfor SV og Senterpartiet som har noen tro på varigheten i denne alliansen.

Verdens sterkeste økonomi

Tar man bort Kværner, Orkla og Storebrand fra fjorårets mediebilde, blir det bare fusjonen SAS/Braathen og privatiseringen av statsselskapene igjen. Det forteller mer om media enn om norsk næringsliv.

Mer om bisniss-året

I året som gikk ble storparten av vårt nasjonalprodukt skapt av mennesker og bedrifter som aldri fikk noen omtale.

Norge har i forhold til folketallet verdens sterkeste økonomi. I avisspaltene og TV-rutene får man likevel inntrykk av at det stort sett hersker kaos og krig i norsk næringsliv. Business as usual har liten tiltrekningskraft på dem som skal informere. Det er riktignok en tilstand vi alle lever av, men samtidig mangler den de konflikter og den spenning media lever av.

ÅRETS SEIERHERRE: Etter noen innledende runder juling, avsluttet Kjell Inge Røkke 2001 som årets bisniss-konge. Her er han på signingsferd i desember på Kværner Rosenbergs verft i Stavanger.
<B>Kjell Almskog</B>
<B>Jens P. Heyerdahl</B>
<B>Åge Korsvold</B>