Bit av Olavskrinet trolig funnet

En slipt bergkrystall som etter all sannsynlighet har vært en del av det legendariske Olavskrinet, er funnet i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Olavskrinet var likkisten som Olav den hellige ble lagt i noen år etter at han døde i slaget på Stiklestad 1030. Det har vært offisiell norsk historie at middelalderskatten gikk tapt for 460 år siden.

Arkeolog Øystein Ekroll, som til daglig jobber ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, sier til TV2 at dette er den eneste kjente overlevende delen av den viktigste skatten vi har hatt i Norge. Han betegner funnet som en liten sensasjon.

Det var denne uken at Øystein Ekroll oppdaget den rundt tre centimeter store slipte bergkrystallen i Vitenskapsmuseet i Tronheim. Steinkrystallen stammer fra de arkeologiske utgravinger på Steinvikholm festning i 1880 og har ligget bortgjemt på museet i over 100 år. I funnlisten står den bare katalogisert som en «glassbit». «Glassbiten» viste seg å være en perfekt slip bergkrystall, lik dem man vet prydet helgenskrin i middelalderen.

Det viste seg også at krystallen var funnet like i nærheten av der Olavskrinet ble knust på 1500-tallet. Krystallen har også tydelige sport etter å ha stått i en innfatning.

- Ut fra de bevisene vi har samlet sammen, kan vi med rimelig stor sikkerhet si at den vakre bergkrystallen har tilhørt Olavskrinet, sier Ekroll til TV 2.

(NTB)