Britene konkluderte i august med at det var overveiende sannsynlig («very like») at det var Torgersen som hadde avsatt bittmerkene i avdøde Rigmor Johnsens bryst i Skippergata i Oslo før jul i 1957. Tidligere har tre norske rettsoppnevnte sakkyndige ordontologer i saken kommet til samme konklusjon, to i 1958 og en på begynnelsen av 70-tallet.

Den omfattende tilleggsrapporten fra de britiske odotologiske sakkyndige betyr at det er satt en foreløpig sluttstrek i kanskje etterkrigstidas mest omtalte drapssak. Bevisføringen i forbindelse med at Fredrik Fasting Torgersen begjærte saken gjenopptatt for snart to år siden, er avsluttet.

Britene har svart på en rekke innvendinger mot den første rapporten og kommentert undersøkelser som er gjort her i landet. To norske anatomer har helt enten utelukket Torgersen som den som satte bittmerkene i 16-åringens bryst eller avvist at bittmerkene kan brukes som bevis til å felle Torgersen. Både lagmannsretten og Høyesterett avviste å oppnevne de to anatomene Per Holck og Per R. Flood, som sakkyndige.

- Umulig å utelukke Torgersen

De britiske tann-sakkyndige skriver:

- For oss er det umulig å utelukke Torgersen som den som avsatte bittmerkene.

«Overveiende sannsynlig» er den sterkeste konklusjon som brukes i norsk rett. På en skala fra tre til en, utarbeidet i USA, har britene plassert sin overveiende sannsylig-konklusjon mellom tre og to.

Slik skal skalaen leses:

3) Ikke sannsynlig eller praktisk mulig at (bittet) er utført av noen annen (enn den undersøkte).

2) Mer sannsynlig (at bittet er utført av den som er undersøkt) enn ikke.

1) Kan være (den undersøkte), kanskje eller kanskje ikke, kan ikke utelukkes.

Det ble tatt tannavtrykk av Torgersen, da han satt i varetekt i 1958. Et tann-avtrykk fra Torgersen som ble tatt i 1960, dukket imidlertid først opp i fjor høst. Kort sagt mangler 60-avtrykket et karakteristisk merke i en tann i Torgersens underkjeve.

Britene mener denne forandring har kommet som resultatet av en bevisst handling mot tennene mellom 1958-avtrykket og 60-avtrykket. I en norsk rapport om 60-avtrykket heter det at en ikke kan utelukker en filing, men en heller mest til den oppfatning at det har skjedd en sliping av tennene mellom de to avtrykkene.