Britene konkluderte i august med at det var overveiende sannsynlig («very like») at det var Torgersen som hadde avsatt bittmerkene i avdøde Rigmor Johnsens bryst i Skippergata i Oslo før jul i 1957. Tidligere har tre norske rettsoppnevnte sakkyndige ordontologer i saken kommet til samme konklusjon, to i 1958 og en på begynnelsen av 70-tallet.
Den omfattende tilleggsrapporten fra de britiske odotologiske sakkyndige betyr at det er satt en foreløpig sluttstrek i kanskje etterkrigstidas mest omtalte drapssak. Bevisføringen i forbindelse med at Fredrik Fasting Torgersen begjærte saken gjenopptatt for snart to år siden, er avsluttet.
Britene har svart på en rekke innvendinger mot den første rapporten og kommentert undersøkelser som er gjort her i landet. To norske anatomer har helt enten utelukket Torgersen som den som satte bittmerkene i 16-åringens bryst eller avvist at bittmerkene kan brukes som bevis til å felle Torgersen. Både lagmannsretten og Høyesterett avviste å oppnevne de to anatomene Per Holck og Per R. Flood, som sakkyndige.
- Umulig å utelukke Torgersen
De britiske tann-sakkyndige skriver:
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
