Hvis jeg skulle være velvillig, kunne jeg tenkt at den rødgrønne regjeringen var kjempeopptatt av likestilling da den startet sin regjeringstid med å strippe det tidligere barne- og familiedepartementet for oppgaver. Her skulle kampen for likestilling rendyrkes i den grad at det fikk sitt eget departement med navneskilt på døra. Så viktig syntes Jens Stoltenberg at likestilling var.

Men det lovet ikke godt at Arbeiderpartiet åpnet med å bortforklare sin egen kvoteringsregel da regjeringsapparatet skulle settes sammen, uten et kremt fra den nye likestillingsministeren. Det var andre kvinner i partiet, utenfor regjeringen og stortinget, som måtte ta jobben som vaktbikkjer.

Etter et år har departementet til Karita Bekkemellem fått det passende økenavnet Bitte Lille Departementet og la forleden fram et politisk regnskap like ambisiøst som navnet skulle tilsi. Bekkemellem har tatt fire «viktige steg på vegen til Soria Moria», som var overskriften på regjeringens skryteliste: To av dem har ikke noe med likestilling å gjøre (trainee-stilling for funksjonshemmete og stebarnsadopsjon for homofile), en har hun arvet fra forrige regjering (40 prosent kvotering i ASA-styrer) og den fjerde ser mest imponerende ut på papiret: Likelønnskommisjonens mandat hindrer den i å blande seg bort i forhandlingssystemet og dermed er det ikke stort mer enn god jul og godt nyttår igjen.