STRID: Mange ulike interesser skaper strid i oppdrettsnæringa. Bildet er av Lerøy Vests matfiskanlegg ved Rongøy i Øygarden.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
STRID: Mange ulike interesser skaper strid i oppdrettsnæringa. Bildet er av Lerøy Vests matfiskanlegg ved Rongøy i Øygarden. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Strid i opprettsnæringa:

Bitter strid mellom lakseoppdrettere og forskere

Spørsmålet om hvordan næringen skal utvikle seg for å sikre vekst videre, skaper debatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Bølgene går høyt mellom lakseforskere og lakseoppdrettere. Det er flere bakenforliggende årsaker til konfliktene i oppdrettsnæringa.

Det har blant annet vært uenighet om hvor stor den negative miljøvirkningen av lakseoppdrett er. Næringa skal være miljømessig bærekraftig, samtidig som Norge ønsker en massiv økning i havbruksproduksjonen i Norge.

Norge eksporterte i 2016 980 000 tonn oppdrettslaks og 68 227 tonn ørret av en verdi på henholdsvis 61,4 og 3,9 milliarder norske kroner og utgjorde hele 71,3 % av den samlede eksportverdien av sjømat på 91,6 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråd.

Det er mange ulike interesser inne i bildet om hvordan næringen skal utvikle seg for å sikre vekst videre.

Uenigheter

Forskere har funnet negative miljøeffekter av lakselus på villaksfisk fra oppdrett, som kan true veksten i oppdrettsnæringa. Dette har ført til at det har oppstått en opphetet debatt mellom oppdrettsnæringa, forskere og politikere.

Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), Havforskningsinstituttet (HI) og Per Sandberg er sentrale aktører i debatten.

NSL har kritisert forskninga ved HI, og har blant annet sendt bekymringsmelding for kritikkverdige forhold i forskninga til Nærings- og Fiskeridepartementet. Bekymringsmeldinga gjaldt blant annet forskning på Guddalselva i Hardangerfjorden, hvor HI er aktiv.

Kritikken mot forskningsresultatene har ført til at en rekke forskere som har arbeidet med oppdrettsfeltet har kommet i hardt vær. Til Morgenbladet forteller flere av dem om press og om kollegaer som har gitt opp. De hevder den frie forskningen er truet.

Politikk og forskning

Etter at partene hadde anklaget hverandre fram og tilbake i media i fjor, kalte fiskeriminister Per Sandberg inn til et møte. Ifølge Bergens Tidende uttalte statsråden i etterkant av møtet at HI er og skal være et næringsvennlig institutt, som skal dele ambisjonene som regjeringen har for vekst i oppdrettsnæringa.

Dersom forskerne ikke mener en slik vekst er forsvarlig, mente Sandberg at HI skulle legge til grunn at det var forsvarlig, og at de da måtte lage modeller som gjorde det forsvarlig å nå målene.

- Skal være objektive

Sandbergs uttalelse skapte reaksjoner, blant annet fra rektor ved UIB, Dag Rune Olsen, som har sagt at det ikke bør stilles et slikt «positivitetskrav».

- Det er ikke Havforskningsinstituttets oppgave å heie på noe som helst. De skal være objektive, slik at politikerne har det best mulige vitenskapelige grunnlaget for sine beslutninger, sa Olsen til BT.

Steinar Vagstad i Forskerforbundet uttalte til Aftenposten i etterkant at dersom det blir lagt politiske føringer på forskere, er de ikke til å stole på.

Sandberg har også gått hardt ut mot «mørke motkrefter» som snakker ned Nord-Norge og fiskeri.

- Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia, sa statsråden til Aftenposten i juni i fjor.