Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bitter strid om litt makt i litt av Jerusalem

Israel har, gjennom statsminister Ehud Barak, for første gang godtatt en form for maktdeling med palestinerne i Øst-Jerusalem. Det skaper politisk storm i Israel. Men dette er langt fra palestinernes krav om suverenitet over den palestinske delen av byen og å gjøre denne til deres hovedstad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og hva Barak mener er foreløpig svært uklart.

Michael Melchior, minister i Baraks regjering og rabbiner i Norge, sa i går at Barak har godtatt å la palestinerne få delt overhøyhet over deler av Øst-Jerusalem. Samtidig skal Israel få rett til å annektere flere jødiske bosettinger på Vestbredden og gjøre disse til en del av byen. Dermed vil Israel styrke sitt grep om Jerusalem gjennom å utvide byen på okkupert område og styrke det jødiske innbyggertallet.

Palestinerne vil måtte avstå områder hvor Israel i strid med folkeretten har bygd bosettinger på okkupert land. I bytte skal palestinerne få delvis myndighet, sammen med Israel, over deler av Øst-Jerusalem, med «noen tegn på suverenitet», som minister Melchior uttrykker det.

Dette skal være et forslag fra presidenten i USA, Bill Clinton, som i øyeblikket er i Japan og fraværende fra de fortsatte forhandlingene i Camp David.

Baraks godkjenning av dette er historisk, sett i forhold til Israels faste omkved om Jerusalem som «Israels evige og udelelige hovedstad». I Israel skaper det allerede storm.

Avviser

Men det er trolig umulig for Yassir Arafat å godta så lite. Øst-Jerusalem, som ble erobret og annektert av Israel i 1967, har over 200000 palestinske innbyggere. Det er midtpunktet for den palestinske nasjonalismen, et symbol for alle arabere. Det er muslimenes tredje helligste by, etter Mekka og Medina. Og det er naturligvis en hellig by for de kristne palestinerne.

- Hvis Barak godtar USAs forslag om delt overhøyhet, bør han si det høyt. Vår holdning har hele tida vært at Jerusalem bør deles i et israelsk Vest-Jerusalem og et palestinsk Øst-Jerusalem der palestinerne har full råderett, sier Hanan Ashrawi, uoffisiell talskvinne for palestinerne.

Delelinja mellom Øst- og Vest-Jerusalem går folkerettslig langs det som var grensa mellom Israel og Jordan fram til 1967.

Om bitte lite

Geografisk står denne striden om Jerusalem om veldig lite. Dersom en geograf uten følelsesmessige bindinger til stedet hadde fått denne striden forelagt seg, ville hun først stønne: «Så mye bråk om så bitte lite!»

For det er bare noen ytterst få kvadratkilometer i bykjerna som er vanskelig å dele. Og det er historiske, religiøse, nasjonalistiske og politiske grunner som gjør dette til «en hellig krig», hinsides en geografs evner og klare kartlinjer.

De store, nye boligområdene i utkantene på palestinsk og israelsk side tjener egentlig bare som befolkningsmessig «daukjøtt» på vekta, når man skal se hvor mange palestinere og israelere som bor i byen. Nå er balansen 68 prosent jøder og 31 prosent arabere.

Da den israelsk-arabiske krigen var over i 1949, hadde israelske styrker trengt inn i Jerusalem vestfra i form som «en tykk arm». De nådde fram til der Jaffaveien treffer Gamlebyen, og kunne stirre rett inn i bymuren. Jordan inntok resten av Jerusalem, deriblant hele Gamlebyen.

Hellig by

Utenfra kunne jødene bare drømme om Det jødiske kvarteret og Klagemuren, som er eneste gjenværende rest av Salomos tempel bak den osmanske bymuren. Gamlebyen er delt inn i fire historiske kvarterer eller bydeler. Armenerne har sitt kvarter med sine kristne kirker. I det kristne kvarteret bor mest kristne palestinere. Det er eneste sted man ser svinekjøtt i byen. Kristne fra all verdens kanter har sine helligdommer der, blant annet Gravkirken, hvor Jesus angivelig ble gravlagt, som deles av ulike menigheter. Muslimene har det største kvarteret i nord og øst. Der ligger helt i øst det innhegnede høydedraget (Haram al-sharif) med Klippemoskeen og al-Aqsa-moskeen. Men den sørvestlige muren som understøtter moskeenes område utgjøres av den jødiske Klagemuren.

Uten denne overbefolkede, forvirrende og rotete Gamlebyen var det egentlig ikke så mye å bråke med, uansett om mange helligdommer ligger utenfor.

Geografen kunne forholdsvis enkelt trekke opp grenser og folk kunne flytte litt. Boligområdene i utkanter er viktige bare fordi de er innenfor Jerusalems grenser, og avgrenser man byen, forsvinner deres følelsesmessige, om ikke økonomiske verdi.

Men den slags grep kan man være trygg på ingen vil godta. I «hellig strid» er forlik og deling eller til og med fellesskap kjetteri.

Ehud Barak og Yassir Arafat innser nok at de må være kjettere om de skal skape fred. Men da kan de bli utstøtt av sine egne.

TETT BY: En ultraortodoks jøde ser over klippemoskeens gullbelagte kuppel mens han er på vei til eller fra bønn ved klagemuren.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media