Bjellesauen i bankklassen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DnB NOR går foran, som vanlig, når renter skal økes. Banken var først ute med en økning av

lånerenta med 0,3 prosent for tre uker siden, og fortsatte denne uka med et hopp på 0,6 prosent. Dette skjer selv om Norges Bank har holdt

styringsrenta uendret på 5,75 prosent. DnB Nors begrunnelse er at pengemarkedsrenta, som er den renta bankene betaler for lån seg imellom, har økt kraftig de siste ukene og nå ligger mye høyere enn den pleier å gjøre i forhold til sentralbankens

styringsrente.

Vi antar at Kredittilsynet stiller seg positiv til renteøkningene, siden det utvilsomt styrker

bankens soliditet i en krisetid. Det er Kredittil-synets oppgave å påse at banker ikke får problemer eller går over ende. For forbrukerne stiller det seg litt annerledes. Det er de som skal betale for

finansnæringens gamle «moro» med høyere renter på sine boliglån. Noen har råd til 0,9 prosent

høyere rente. Andre har det ikke. Derfor må det være legitimt å spørre om det er nødvendig for den delvis statseide banken å gå fram slik den gjør.

Norges Bank har den siste uka pøst milliardsummer ut til norske banker for å bøte på tørken i pengemarkedet og mistilliten som brer seg blant utlånere. Formålet har åpenbart vært å senke

prisen på penger i det norske markedet og s

ignalisere at det er penger å hente. Kan ikke DnB NOR bruke denne muligheten til innlån framfor å forsyne seg i det dyre pengemarkedet? Eller sliter banken med tapsbomber i kjølvannet av finanskrisen som offentligheten ikke er kjent med? Vi spørger kun. For hvis både soliditet og tilgang på penger er god, er det kynisk å pynte på resultatene ved å presse mest mulig ut av lånekunder. Det

hjelper kanskje banken, men ikke næringsliv og privatkunder. Å anbefale bankskifte for å utnytte konkurransen mellom bankene er neppe tingen i disse dager, da manges muligheter for refinansiering er liten. Men vi nevner muligheten for dem som kan.