ÅSTED: På Vår Frelsers gravlund i Haugesund ble Bjørg Marie Skeisvoll Hereid brutalt angrepet. Foto: Tipser
ÅSTED: På Vår Frelsers gravlund i Haugesund ble Bjørg Marie Skeisvoll Hereid brutalt angrepet. Foto: TipserVis mer

Bjørg Marie (67) trolig tilfeldig offer: - Sjeldent

67-åringen ble drept på gravlund i Haugesund. Alt tyder på at hun var et tilfeldig offer.

Tirsdag ettermiddag ble 67 år gamle Bjørg Marie Skeisvoll Hereid angrepet på Vår Frelsers gravlund i Haugesund. Hun døde seinere av skadene hun ble påført.

En 48 år gammel mann, som tidligere er domfelt en rekke ganger, er siktet for drapet på henne. Politiet opplyser at det ikke er noen relasjon mellom de to, og alt tyder på at Hereid var et tilfeldig offer.

- Det er uvanlig. Jeg er på grensen til å si at det er sjeldent, sier psykologspesialist Pål Grøndahl til Dagbladet.

Han forklarer at de man ofte velger å utsette for alvorlig vold eller drap, er mennesker som vi har en relasjon med og som betyr noe for oss - på godt og vondt.

- Det er ofte følelsene som styrer oss, og da er det venner, bekjente, familie og partner som rammes, sier han.

- IKKE VANLIG: Psykologspesialist Pål Grøndahl understreker at det ikke er vanlig at tilfeldig mennesker utsettes for drap i Norge. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
- IKKE VANLIG: Psykologspesialist Pål Grøndahl understreker at det ikke er vanlig at tilfeldig mennesker utsettes for drap i Norge. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Psykiatrisk vurdering

Grøndahl, som blant annet har skrevet boka «Om drap», sier at det er vanskelig å si noe om hvorfor tilfeldige drap skjer. Hva som har skjedd og hvorfor varierer fra sak til sak.

- Vi vet ikke hva som har skjedd mellom to mennesker som ikke har kjent hverandre. Vi vet ikke hva som foregikk i hodet på denne mannen. Det blir spekulativt.

- Er det slik at det ofte er psykiatri i bildet når det begås drap på tilfeldige ofre?

- Intuitivt lyder det sånn at utilregnelige oftere kan drepe tilfeldige ofre. Å ta livet av noen tilfeldig, knytter større tvil til tilregnelighet fordi det rent tilsynelatende kan fremstå uten noe klart motiv, sier han.

Torsdag ble den drapssiktede mannen varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøkskontroll. Forsvarer Erik Lea sier at hans klient er psykisk syk. Både forsvarer og politiet har bedt om en judisiell observasjon av 48-åringen, for å få klarlagt hvorvidt han er strafferettslig tilregnelig eller ei.

Mannen har flere ganger vært innlagt på psykiatrisk sykehus. Han er også godt kjent i Haugesunds rusmiljø, og beskrives som en tung misbruker.

BLE DREPT: Bjørg Marie skulle legge blomster på familiegraven. Nå er hun drept. Foto: Privat
BLE DREPT: Bjørg Marie skulle legge blomster på familiegraven. Nå er hun drept. Foto: Privat Vis mer

Tidligere straffedømt

Den siktede mannen samtykket til fengslig foran rettsmøtet, forutsatt at han blir innlagt. Haugaland tingrett kom imidlertid til at han skal fengsles på vanlig måte.

Grøndahl forklarer at selv om mannen ble varetektsfengslet nå, kan han overflyttes til psykiatrisk institusjon om det er nødvendig. Det skal imidlertid mer til for å overflyttes fra varetekt enn fra vanlig soning i fengsel.

Den drapssiktede mannen har over 20 dommer på seg fra før. Den første fikk han som 15-åring. Siden har han blant annet blitt dømt for drapstrusler på sin far og vold mot sin tidligere samboer, samt en annen kvinne i rusmiljøet.

- Menneskers tilstand kan endre seg. Derfor kan en judisiell observasjon gjøres flere ganger på samme person. Sakens alvor spiller også inn, sier Grøndahl.

Han viser til at i mindre alvorlige saker vil det bli henleggelse i en del tilfeller på grunn av utilregnelighet. Mens man i alvorlige saker med tvil om tilregnelighet, vil ha en fornyet rettslig observasjon av vedkommende.

FENGSLET: Politiadvokat Thor Buberg i Sør-Vest politidistrikt fikk innvilget varetektfengsling for den siktede 48-åringen. Video: Ralf Lofstad og Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

- Kriminologisk lykkeland

De siste månedene har det vært flere drapssaker. Grøndahl understreker imidlertid at vi ikke har hatt flere drap nå enn tidligere. Han viser til at vi i Norge har svært lav forekomst internasjonalt sett med 0,6 drap per 100 000 innbygger.

Sverige har på sin side 1.07 og USA har 5.7 per 100 000 innbygger.

- Det er ingen dramatisk drapsbølge eller tendens. Det er utslag av tilfeldige hendelser og svingninger, sier han.

Ifølge psokologspesialisten har drapsutviklingen kun gått en vei – og det er i riktig retning.

- Det begås færre drap. De siste ti-tjue årene er antall drap halvert. Det er tryggere nå enn bare for ti år siden. Jeg pleier å kalle Norge et kriminologisk lykkeland når det gjelder drap, sier han.

Grøndahl viser til at det er en god del flere drap i Sverige, og mener dette skyldes at de har flere kriminelle gjenger. Han mener dette også er grunnen til at Sverige har flere uoppklarte drap.

- Gjenger oppmuntrer hverandre og dekker over for hverandre. Derfor er det viktig å forebyggge tidlig – særlig med tanke på unge som er i ferd med å utvikle en kriminell historikk. Om slike gjenger får bygge seg opp og får fotfeste, da kan det bli farlig og noen kan bli tilfeldig rammet, sier han.

Ingen kjennetegn

På spørsmål om man kan se om noen er i ferd med å bli drapsmenn, er svaret nei.

- Vi kan se en uheldig utvikling i retning av høy risiko for å begå alvorlig vold. Men vi kan ikke se på noen at de kommer til å begå et drap, sier Grøndahl.

Han viser imidlertid til at man ofte tror det, og at det lages profiler i tro på at man kan identifisere potensielle drapsmenn.

- Vi kan ikke kontrollere og forutsi en gjerningsperson. Det går ikke i og med at drap er et sjeldent fenomen. Men vi kan si at folk med flere lovbrudd, særlig med vold og rus, jekker seg opp i en høyrisikogruppe.

Likevel understreker psykologspesialisten at du kan ha alle mulige biologiske, sosiale og kriminologiske tegn på at du er i gal retning, uten at du trenger å bli en drapsmann.

- De færreste blir drapspersoner. Noen få ganger hender det at de uten noen som helst risiko, begår drap. Alt dette gjør det fryktelig vanskelig å forutsi slike ting, sier han.