«Bjørndalens fire gull er en større prestasjon enn det jeg har gjort - det kan ikke sammenliknes»

DEER VALLEY (Dagbladet): Gamle og ikke fullt så gamle skihelter, familie, venner og Kjell Inge Røkke er på tur. I kommer bare på besøk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Trauste norske heiarop, ekstatiske hyl ved dramatiske målganger og på standplass, gitarspill, trekkspill, skål'a gutter og HEIA NORGE - det er ikke akkompagnementet jeg stusser ved når Kjell Inge Røkke snakker om sin opplevde idrettsglede i løpet av de siste par ukene. Det er teksten. Og derfor - etter at han i OL-dur har presentert «Fire gullmedaljer på Bjørndalen er i min verden en større prestasjon enn det jeg har gjort» - kommer det som skutt ut av en startpistol:

- Hva sa du nå?

- Fire gull på Bjørndalen er en større... det er en stor prestasjon. Slik jeg ser det er det en virkelig prestasjon. Jeg er en del av et team, jeg, i næringslivssammenheng, mens Bjørndalen, hvis du ser bort fra stafetten, har oppnådd det han har gjort på egen hånd, med et begrenset støtteapparat.

- For meg er det enormt imponerende.

Kjell Inge Røkke møtte Ole Einar Bjørndalen for første gang da han inviterte skiskytteresset på middag forrige torsdag. Etter stafettgullet onsdag kveld ble han sjøl invitert til skiskytterne. Og det er mye fellesskap der, som det er mellom Røkke og de andre norske toppidrettsutøverne.

Et fellesskap som sitter i hodet.

- Bjørndalen (bruker han etternavnet konsekvent av respekt - sjøl etter to middager på ei uke?) er en veldig hyggelig kar, sier Røkke.

- Han er en person som er maksimalt fokusert og dedikert i forhold til det han driver med. Han er sympatisk, målbevisst og et ideal vi ser opp til. Det er mange som blir kjent, men det er få forunt å bli nasjonalhelt.

SJØL ER KJELL INGE Røkke til tider og i enkelte milljøer utskjelt. Av mange. Akkurat det er et faktum han lever godt med. Og uansett hvor mykt og smidig han eventuelt kjører sin industrielle panservogn inn i framtida, vil han aldri - sjøl om han allerede er det i store miljøer - bli en nasjonalhelt. Som Bjørndalen.

- Nei, aldri, bekrefter han.

- Det kommer ikke til å skje - og jeg bør ikke bli det, heller. Men jeg tror på en måte at det jeg representerer, uavhengig av bakgrunn og hvor man kommer fra, viser at ting er mulig. For hvis du ønsker noe sterkt nok, så kan du oppnå det.

- Og det representerer jeg.

Men Kjell Inge Røkke representerer noe annet også. Dårlig tid. Du ser ham som oftest haste forbi TV-skjermen med korte kommentarer, om noen, stort industriansvar og økonomifokusert blikk. Ja, sjøl på stillbilder i aviser og blader ser han ut til å være i en slags konstant bevegelse. Men her og nå sitter han dønn stille.

Uten å gjøre seg til?

- Jeg ser og merker det på de som er med på denne turen, sier han.

- De kjenner ikke igjen den Røkke som er beskrevet i aviser og på TV. Og det kan nok skyldes at jeg ikke har noe behov for å være annerledes i mediene enn det bildet mediene prøver å skape av meg. For jeg har et ordtak, og det satte jeg på emblemet jeg designet for mange år siden; det sier «Ikke ansees som, men å være».

- Hva andre sier om meg er derfor ikke en viktig del av min hverdag.

Så hvem er det som er med på denne turen til luksuriøse Stein Eriksen Lodge i OL-land - betalt av Kjell Inge Røkke og medarrangert av nasjonens hovedreiseleder og gutten på tur, Arne Hjeltnes? Jo, det er mor og far, datter, venner og mennesker Kjell Inge Røkke ser opp til og beundrer. Og fordi det var Røkkes idé, og fordi han liker å være på tur og har mange slike ideer, betaler han hele gildet.

Som vanlig.

- Det har ikke vært en del av vurderingen, sier han.

Også det skal være vanlig.

MEN HYGGEN BLIR derimot vurdert nøye. Kjell Inge Røkke liker nemlig å hygge seg. Og det er det han gjør her oppe i fjellene i Utah. Han hygger seg. Massivt.

- Og så blir jeg kjent med folk jeg alltid har hatt lyst til å møte og bli kjent med. For meg er det nemlig kjempeartig å møte karer som Gjermund Eggen, Ole Ellefsæter, Johs Harviken og Harald Grønningen - det er helt topp. For de representerer en epoke i norsk skisport som var helt fantastisk, de var mine helter og er det den dag i dag, og de er gutter som ønsket å være topp skiløpere sjøl om de visste at de aldri ville bli rike på det. De hadde bare lyst. Og vilje. Det er fint.

- Hva snakker dere om?

- Jeg fortalte blant annet Gjermund Eggen, og han var min store helt, om en episode fra min barndom da jeg var 10 år. Da han og Ole Ellefsæter og Grønningen og de andre hadde vært i Molde og gått et gaterenn. Og fordi en venn av familien hadde lært Gjermund Eggen å kjenne, så spurte jeg om han ikke kunne introdusere meg for den store helten. Den sommeren la vi ferieturen til Engerdal.

Men:

- Det gikk ikke som jeg hadde tenkt, sier Røkke.

- Da vi endelig bare var hundre meter fra huset til Gjermund, fikk denne karen kalde føtter og mente at Gjermund kanskje ikke var hjemme. Så jeg traff ham ikke før nå i OL. He-he-he.

- Men har du tid til dette her? Har du tid til å være borte fra alle milliardene og ansvaret?

- Livet mitt er ikke så hektisk. Jeg vet derimot sånn noenlunde hva som skjer til enhver tid i våre selskaper. Og det er ingen enkelthendelse, bortsett fra en menneskelig ulykke, som ville være en katastrofe for systemet mitt.

FOLK RUNDT KJELL INGE Røkke sier han er en god far. Og at han bruker mye tid på de som fostret ham - herr og fru Røkke. Og på søsknene og de vennene som virkelig betyr noe. Men han vil ikke snakke om det.

- Jeg prøver å ta vare på mine så godt jeg kan - jeg prøver å være anstendig og reflektert. Jeg prøver å sørge for at deres liv er like priviligert som mitt.

- Sånn er livet, sier Kjell Inge Røkke.

- Og det er sånn det er her borte, også?

- Ja, og det er hyggelig. Det er en stor glede for meg å få et par sokker fra kona til Harald Grønningen fordi hun er så glad for at Harald ble invitert. Og derfor er det positivt å ta med mennesker på en sånn tur - jeg liker å glede andre. Og så er det ikke noe mas, stress og styr.

- Og ingen slips?

- Nei, vi kler oss ned og er ikke annerledes enn andre folk på tur. Den eneste forskjellen må i så fall være at vi bor litt bedre og reiser litt bedre. Og så drikker vi kanskje litt bedre vin.

- Det må da være lov når du har råd til det?

- Klart det. Og vi hadde hatt det like artig om vi hadde reist med vanlig fly og ikke mitt. Det er bare det at det er litt mer convenient (passende behagelig - Røkke bruker innimellom engelske ord etter 14 år i Seattle).

- Så det er ikke imagebygging du driver med her?

- Ne-he-hei! Jeg har aldri tenkt på det og kommer aldri til å vurdere det, heller. Det å skape et kunstig image - og dette har jeg sagt før - må være noe av det mest ødeleggende som kan finnes for et menneske. Tenk å skape noe du ikke er, nei, det kan jeg ikke tenke meg. Hvorfor skal jeg tilfredsstille andre for å få det miserabelt sjøl?

- Hæ-hæ-hæ - ALDRI! Over mitt lik, sier Røkke.

OG DA SKJØNNER jeg mer av hvorfor han går rett fram. Hvorfor han gjør akkurat som han sjøl vil uten å bry seg om opinionens kritiserende jantefinger. For hvis Kjell Inge Røkke vil ha seg en dyr vin, invitere hundre mann på tur eller gå i dannet selskap uten sokker i skoa, så gjør han det. Basta.

- Jeg har aldri vurdert noe annet, sier han.

- Man gjør det man har lyst til og det man sjøl mener er riktig og er komfortabel med. Jeg sier ikke at alt jeg gjør er riktig, men at det er riktig for meg . Og hvis det viser seg å bli feil, får jeg endre kurs.

Kjell Inge Røkke trekker plutselig en spontanparallell til barneoppdragelse når han skal utdype sitt syn på rett og galt:

- Jeg gjør ikke ting som ikke er forankret i det jeg mener er riktig. Det kan være tøft til tider - det er sånn du gjør med barna også - de må lære seg motgang og å tape for å sette pris på medgang og takle seirer.

- Spillets regler er spillets regler, sier Kjell Inge Røkke.

HØYT HÅR: Dette er det lengste intervjuet jeg noen gang har gitt, sier Røkke. Det går nok bra, sier Bjørn Rune Gjelsten (t.v). Og til høyre ser du Bob Breskovich - sønnen til Røkkes første partner i Seattle, som døde av kreft for åtte år siden.
SKÅL: Kjell Inge Røkke møtte Ole Einar Bjørndalen for første gang da han inviterte skiskytteresset på middag forrige torsdag. Bjørn Rune Gjelsten (t.v.) Oddvar Brå til høyre, uten stav.
STEIN ERIKSEN LODGE: Det er her - bak en liten olympisk ild - Kjell Inge Røkke bor sammen med venner og familie.