Bjørnen er våken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Mange sov tungt før tvangsloven overfor psykisk utviklingshemmede ble vedtatt. Rettssikkerhet for denne gruppen skaper erfaringsmessig ikke bred debatt. Det er avsløringene av overgrep mot enkeltpersoner som tidvis har oppskaket offentligheten. Først da lovgiverne møtte anklagene om at forslaget til tvangsloven brøt med internasjonale menneskerettigheter, våknet Stortinget. Forslaget ble omarbeidet, og Stortinget vedtok loven i 1996 mot at det skulle få seg forelagt departementets forskrifter før loven kunne iverksettes med en prøvetid på tre år.
  • I statsråd i går sto sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa politisk ansvarlig for de nye forskriftene til en lov hun og Senterpartiet har stemt imot. Men nå er opinionen vekket. Nå vet Stortinget at det må forvisse seg om at betingelsene for en slik lov foreligger i praksis og ikke bare som store ord og liflige forsikringer. Stortinget må altså forvisse seg om at loven nå lar seg håndheve med de krav til utvidete rettssikkerhetshensyn som menneskerettighetene betyr.
  • Vi har hele tida advart mot loven. Nå velger vi å peke på at loven, som jo er vedtatt, aldri kan fungere i tråd med de nye forskriftene hvis ikke de som har bedt om den, pårørende og ansatte innenfor omsorgen, selv bestemmer seg for å få slutt på tvangsbruken. Det er den gryende åpenheten i debatten rundt mål og metoder som må løsne slik at samfunnet får innsyn i hva som faktisk finner sted når en omsorg holder til bak lukkede og private dører. Den beste kontrollen mot overgrep ligger alltid i alminnelig åpenhet og innsyn.
  • Vi ser at statsråd Kleppa har anstrengt seg for å imøtekomme krav fra dem som er mest kritiske til loven. Stortinget må derfor forsikre seg om at alternativene til tvang finnes og at de vil være bestemmende for omsorgen over hele landet. Ellers er den grunnleggende forutsetningen for å iverksette loven ikke til stede. Hvis heller ikke kontrollinstansene er opprustet til å virke, i praksis, som garanti mot overgrep, må Stortinget våge å ta fatt på paragrafene enda en gang.