Rusreformen

- Bjørnland må gå

Politidirektør Benedicte Bjørnland svarer ikke på om hun fortsatt mener politiet mister straffeprosessuelle virkemidler ved en rusreform. Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener skandalen er så stor at det allerede må få konsekvenser.

SYSTEMATISK? Politidirektør Benedicte Bjørnland sier hun er glad for at Riksadvokaten har satt i gang et arbeid for å undersøke om politiet har begått maktovergrep. Foto: Vidar Ruud / NTB
SYSTEMATISK? Politidirektør Benedicte Bjørnland sier hun er glad for at Riksadvokaten har satt i gang et arbeid for å undersøke om politiet har begått maktovergrep. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mister politiet mulighet til å ransake person, mobil og bopel i mindre narkotikasaker med regjeringens rusreform?

Nei, sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, som fredag oppsiktsvekkende gikk ut og klargjorde hvilke maktmidler politiet har tilgang til med dagens lovverk.

I går sendte Jørn Sigurd Maurud ut et nytt brev til politi og underliggende påtalemyndigheter der han ber om full oppvask i det stadig flere sier ser ut som en politiskandale.

- Samtlige statsadvokatregioner skal ved saksgjennomgåelser, intervjuer av relevant personell, gjennomgang av rutiner og andre egne tiltak kartlegge om og eventuelt i hvilken utstrekning dagens praktisering av ransakingsreglene i politidistriktene avviker fra føringene som er gitt i det nevnte brevet herfra, skriver Maurud og viser til klargjøringen før helgen.

Dagbladet var først med å melde at politiet kan ha ransaket ulovlig «i alle år» og at Riksadvokaten ville gjennomgå praksisen.

Stor dokumentasjon

Men der riksadvokaten har sagt at politiet ikke mister maktmidler ved en rusreform, har politiet sagt et overveldende ja.

I høringsuttalelsene fra politidistriktene og Politidirektoratet beskrives det gjennomgående en praksis der politiet frykter å miste tilgang til «straffeprosessuelle virkemidler» - det vil i praksis si tilgang til å ransake mobil, bopel og kroppsundersøkelse i mindre narkotikasaker.

Dette har riksadvokaten slått fast er ulovlig i henhold til dagens lovverk.

Politidirektoratet - som er ledet av politidirektør Benedicte Bjørnland - skriver følgende i sin høringsuttalelse:

«Etter gjeldende regelverk skaffer politiet gjennom ransaking og beslag viktig informasjon for å jobbe inn mot brukere og for å avdekke salgsapparat og bakmenn knyttet til omsetning av narkotika.»

Riksadvokaten har slått fast at det ikke er anledning til å ransake bruker for å jakte på selger med mindre man har innhentet en tredjemannsransaking.

Glad for gjennomgang

Da Riksadvokaten i går beordret full oppvask, uttalte Bjørnland i en pressemelding om at hun er glad for at det nå settes i gang et arbeid for å kartlegge og vurdere praksis nærmere.

10 av 12 politidistrikter beskriver samme praksis som Riksadvokaten har sagt er ulovlig. I tillegg har flere polititjenestemenn beskrevet praksisen i kronikker og debatter.

Dagbladet har denne uka bedt om intervju med politidirektør Benedicte Bjørnland uten at hun har hatt anledning til å stille.

I går lovet Bjørnland via sin pressevakt å svare skriftlig på følgende spørsmål:

  • Mener fortsatt politidirektøren politiet mister maktmidler ved en rusreform - eller er hun uenig med riksadvokaten?
  • Hvordan vil politidirektøren sikre at politiet følger opp at personer som blir tatt for besittelse av narkotika til eget bruk ikke får undersøkt kroppens hulrom, får mobil og bopel ransaket og blir avtvunget urin/blodprøve?

- Må gå av

Bjørnland svarte imidlertid ikke på spørsmålene, men sendte i stedet ut en pressemelding etter at Riksadvokaten ba om full oppvask i politi og underliggende påtalemyndighet.

- Benedicte Bjørnland må svare på om politiet systematisk og rutinemessig har nakenransaket og sjekket mobiltelefoner ved mistanke om bruk eller besittelse av små kvanta narkotika. I alle høringsuttalelsene fra politiet framstår det som rutinemessig. I så fall er det systematiske og langvarige grove integritetskrenkelser, sier jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen.

Og fortsetter:

- Hvis dette stemmer, må hun gå av.

Dagbladet har framlagt Marthinussens uttalelser for Bjørnland, men foreløpig ikke fått svar.

- Plikt å si fra

Marthinussen har i årevis engasjert seg i problematikken om politiets maktbruk i narkotikasaker.

- Hvem er du til å be politidirektøren gå av?

- Min vei inn i dette feltet var at jeg jobbet med gjeldsordninger for tidligere rusavhengige som de ikke fikk blant annet på grunn av tidligere narkotikadommer. Så ble jeg mer opptatt av rettssikkerhet og menneskerettigheter knyttet til feltet.

- Så er jeg professor og jobber på et universitet. Jo mer jeg har jobbet med dette, desto klarere er det blitt for meg at politiet ikke holder seg innenfor regelverket og begår grove brudd på straffeprosessloven, politiloven - og dermed menneskerettsbrudd.

- Som akademiker har man en plikt til å si fra, sier Marthinussen.

Ingen «fisketurer»

Riksadvokaten oppsummerte tilgangen politiet har til maktmidler i fem punkter:

  • Å ransake brukeres mobil er ikke lov
  • Tvungen urin/blodprøve er ikke lov
  • Ransaking av bruker for å avdekke selger er ikke lov
  • Det er ikke lov å ransake i håp om å finne straffbare forhold - såkalte «fisketurer»
  • Politiet har ikke anledning til å bruke hastehjemler for å ransake

Samtlige fem punkter er omtalt bredt som vanlig praksis av politiet i debatten om rusreformen, inkludert politiets egne høringsuttalelser.

Glattcelle

Marthinussen sa til Dagbladet i forrige uke at den ulovlige ransakingen i politiet er en større skandale enn Nav-skandalen.

Da regjeringen ble klar over feilpraktiseringen av Nav-regelverket, som hadde ført til at uskyldige hadde sonet i fengsel, innkalte de til pressekonferanse umiddelbart med Riksadvokaten, Nav-direktøren og Arbeids- og sosialministeren.

- Dette er en enorm skandale. Folk er utsatt for nakenstripping, gjennomgang av mobiltelefon - de mest intime ting i livene våre, husransakelser. Det er også bruk av glattcelle i disse tilfellene, hvor mange fengselsdøgn er det snakk om?

- Jeg forventer at myndighetene stiller opp og svarer på spørsmål framover, sier Marthinussen.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer