Bjugn-saken i heksebok

Jan Guillou tar et oppgjør med Bjugn-saken i sin nye bok «Heksenes forsvarere». - Saken var en hekseprosess, sier den svenske forfatteren til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRONDHEIM (Dagbladet): Den svenske kriminalforfatteren har nå skrevet en historisk reportasjebok, som kan være vel så spennende som hans thrillere. Den handler i hovedsak om hekseprosessene i 1600-tallets Europa, men han skriver også om fenomen i vår egen tid som i sin oppbygning er likeens.

- Bjugn-saken er en slik moderne hekseprosess. Jeg ville ta med et norsk eksempel, for at det skulle være ferskt for mine lesere, sier Guillou til Dagbladet.

- Hvilke likhetstrekk ser du mellom Bjugn-saken og 1600-tallets hekseprosesser?

- I Sverige, på 1600-tallet, fortalte barn om fantastiske seksualorgier i Blåkulla. Bjugn-historiene er nesten identiske. Selv om det er 300 år som skiller barnehistoriene fra hverandre, så er de akkurat de samme.

- Og hvem er de moderne heksene?

- Det kan for eksempel være barnehagepersonalet i Bjugn. Der fantes alle ingrediensene. Til slutt var jo versjonen av Bjugn at et stort antall personer - lensmannen inkludert - utkledd i kostymer, voldtok barn i hemmelige lokaler og underjordiske kjellere med svarte stearinlys.

GUILLOU SER også klare forskjeller, ved at selve straffeprosessen i Bjugn var en moderne prosess.

- Hadde dette skjedd på 1600-tallet, ville en stor del av Bjugns befolkning strøket med. Nå ble bare en mann tiltalt, så prosessen er av en helt annen type i 1900-tallets Norge enn den var på 1600-tallet. Jeg vil likevel beskrive Bjugn-saken som en hekseprosess, på grunn av bølgen av hysteri og allmennhetens blodtørstighet, og allmennhetens overbevisning om at det fantes en hemmelig sekt i Bjugn som plaget og spiste opp barn. Der er det likt. Det er det samme hysteri som herjet over Sverige, og delvis over Norge, på 1600-tallet.

- Kan vi lære av dette?

- Ja, vi skal ikke forakte tidligere generasjoner og tro at vi er så mye bedre, at utviklingen alltid går framover. Det er faktisk slik at det ville vært like umulig på 1200-tallet å komme med en Blåkulla-historie og bli trodd, som det er i dag på 2000-tallet, sier Guillou.

MED «HEKSENES forvarere» vil han at vi skal forstå hva hekseprosessene var og hva som var årsakene.

- Kampen mot hekseriet må bare fortsette, og man skal passe seg for såkalte vismenn, som på 1600-tallet var unge menn som sa de var spesialister på å kjenne igjen hekser og gjorde karriere på det. I dag heter de vitnepsykologer og liknende, og sier de kan dra fram ukjente minner om hemmelige forbrytelser fra menneskenes indre, sier Jan Guillou.

  • Boka kommer på norsk i oktober, og ble lansert i Sverige i går.

Artikkelforfatterne er journalister i Dagbladets nyhetsavdeling.

SAMFUNNSENGASJERT: Jan Guillou lanserte sin nye bok «Heksenes forsvarere» i Sverige i går.