Blå eller rød- grønn skole?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter fire år med Kristin Clemet som undervisningsminister øyner vi konturene av høyreskolen: Strengere krav til ferdighet i basisfag som regning og lesing, mer disiplin og arbeidsinnsats samtidig som individuell og lokal tilpasning skal bidra til større valgfrihet. Veksten i private løsninger er et sentralt element i den nye høyreskolen.

Bakgrunnen for den nye vendingen i norsk skole er de internasjonale evalueringene som viser at vårt land ligger langt nede på listene der kunnskapsnivå og grunnleggende intellektuelle ferdigheter måles. Norsk skole har i henhold til disse internasjonale vurderingene gitt magre resultater, ikke minst på bakgrunn av ressurstilgangen, som er større enn i de fleste land. På den annen side har norsk skole hatt en styrke i målene om sosial og geografisk utjevning og likeverd. Norsk skole har hatt som hovedmål å skape «gagns mennesker» gjennom en undervisning som skulle balansere kunnskap, kultur og sosiale ferdigheter.

I valgkampens innledende fase har vi hørt at Kristin Clemet uttrykker bekymring for hvordan det skal gå med hennes prosjekt hvis den rød-grønne alliansen overtar i regjeringskontorene. Det er en naturlig bekymring fra en sittende statsråd. Men uttalelsene fra ledende skolepolitikere i Arbeiderpartiet og SV tyder ikke på at det vil skje noen stor omkalfatring med de rød-grønne. Nå som før er det enighet om de store linjer. Arbeiderpartiets Trond Giske sa denne uka at det ikke var noen forskjell i synet på innholdet i skolen mellom de nåværende regjeringspartier og de rød-grønne utfordrerne. Det skal bare bli mindre privatisering og flere lærere.

Det er vel og bra at balansen mellom de sosiale og kulturbærende elementene på den ene siden og kunnskap på den andre nå vipper i kunnskapens favør. Men det er også grunn til å minne om at skolen er noe mer enn en fabrikk for nyttige mennesker til næringslivet. I Clemet-skolen har det vært en tendens til å betrakte kunnskap etter nytte, målt i kroner og øre, samtidig som skolen som fellesskapsarena nedprioriteres. Men kravene om prestasjoner har også en negativ side: Flere tapere. En god skole er en skole som både forbereder for næringslivet og samfunnslivet og fremmer et godt fellesskap.