Blair fikk gjennom omstridt terrorlov i Underhuset

Storbritannias innenriksminister Charles Clarke gjorde i dag store endringer i regjeringens omstridte forslag til antiterrorlov. Forslaget gikk dermed gjennom i Underhuset i Parlamentet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den britiske innenriksministeren, som har ansvaret for justis- og politisaker, lover nå at en dommer skal vurdere alle tiltak mot terrormistenkte. Politiet skal ikke på egen hånd kunne sette folk i husarrest eller holde dem under tett overvåking.

Når loven har trådt i kraft, bør Parlamentet dessuten ta den opp til ny gransking hvert år, sa Clarke til BBC onsdag formiddag.

Endringene gjorde loven spiselig for medlemmene av Underhuset. Gjennom en rekke avstemninger sa politikerne ja til loven. Men statsminister Tony Blair har ennå ikke vunnet det endelige slaget om loven. Torsdag skal lordene i Overhuset si sin mening om saken - igjen.

Opprørt

Regjeringens opprinnelige lovforslag opprørte mange borgerrettsaktivister og andre samfunnsengasjerte briter. Her het det at innenriksministeren på egen hånd skulle kunne gi ordre om å sette folk i husarrest.

Overhuset i London sa mandag og tirsdag nei til regjeringens forslag. Overhuset sendte saken tilbake til Underhuset, der statsminister Tony Blair og hans regjering i forrige uke tvang loven igjennom til tross for sterk og omfattende motstand i egne rekker.

- Det er svært viktig at vi får loven vedtatt i løpet av denne uken., sa Clarke mandag Hvis det ikke skjer, vil den nåværende loven tre ut av kraft ved utgangen av uken, og folk som nå sitter fengslet mistenkt for terrorisme, må løslates, framholdt han.

«Guantanamo

Blant folkene han siktet til, er 11 terrormistenkte som holdes fengslet i det toppsikrede Belmarsh-fengselet utenfor London. Fengselet er blitt kalt «Storbritannias Guantanamo», med henvisning til den omstridte amerikanske fangeleiren på Cuba.

Hvis Parlamentet ikke får vedtatt loven innen mandag, kan britene bli nødt til å løslate disse 11 fangene. Clarke mener det ville være fullstendig uakseptabelt, og vil derfor ikke nøye seg med en forlengelse av den nåværende antiterrorloven.

Denne loven ble innført i hui og hast etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Den britiske regjeringen hevdet den gang at terrorfaren var så akutt, at bestemmelsene om rask rettergang i den europeiske menneskerettskonvensjonen måtte settes til side. (©NTB)