Blair reddet skinnet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Delegatene til Labours landsmøte var kommet for å hylle sin Cæsar, ikke begrave ham. Og Tony Blair fikk den støtten han både trengte og ba om da han talte til landsmøtet denne uka. Med sterk retorikk og overbevisning møtte han kritikerne av krigen i Irak høyt oppe på banen. Og en skadeskutt Blair ser ut til å komme styrket ut av møtet med sine egne, som et landsmøte i Labour er.
  • Men Blairs problemer med krigen i Irak er ikke over, selv etter et fyrverkeri av en tale. For selv om begrunnelsen for krigen ble spritet opp, og ikke et eneste masseødeleggelsesvåpen er funnet i Irak, lover Blair mer av det samme. Mens mange briter og mange medlemmer av Labour fortsatt er uenige med Blair i sak, lot i hvert fall partitillitsmennene seg blende av innpakningen. Og Blairs forhold til aktivister i eget parti er i enda sterkere grad enn tidligere preget av form mer enn av innhold.
  • Blairs beskjed til partiet var steil og insisterende. Ikke på noe punkt inviterte statsministeren til dialog med sine kritikere. Ikke på noe punkt tok han selvkritikk, noe som får den store venstreavisa The Guardian til å antyde at Blair er arrogant. Det plasserer uansett Blair enda klarere på Bushs fang, selv om den britiske statsministeren gjorde et retorisk poeng av at han ikke var noen amerikansk puddel, ved å hevde at krigen i Irak ble kjempet fordi det tjente britiske interesser og Storbritannias sikkerhet.
  • Blair er fortsatt sterkt politisk svekket på grunn av krigen i Irak. Men etter tirsdagens tale er sjansene for å redde skinnet bedre enn de var på mandag. En avgjørende grunn er opposisjonens tafatthet. Det kommer ingen konservativ kritikk av Blairs bushske utenrikspolitikk. Et poeng som igjen understreker Blairs grunnleggende problem i forhold til Irak: Han er i utakt med en sentrum- venstre-posisjon i Europa. Det er alltid vanskelig for en Labour-statsminister.