Blair, svette og toryer

Den lyseblå skjorta avslørte Tony Blair. Etter å ha levert sitt kamprop for neste regjeringsrunde, var den britiske statsministeren preget så det syntes for all verden. Slik arbeiderklassen var etter en lang dag på jobben i gamle dager, var Blair gjennomvåt av svette.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Labourlederen brukte 55 minutter på å fortelle partidelegatene om hva som er gjort de siste tre årene. Han moret seg over Toryenes manglende kraft til å være et parti i opposisjon. Men, aller viktigst, Tony Blair tegnet et bildet av framtida, den som skal komme hvis det britiske folk stemmer Arbeiderpartiet til makten en ny periode. Han ble hyllet med stående ovasjoner. Fem sammenhengende minutter med klappsalver var svaret fra partifellene. Likevel vet den britiske statsministeren at det er utenfor den enorme landsmøtehallen i Brighton han må levere de politiske varene. Det er velgerne der ute som skal stemme ham tilbake til Downing Street nummer 10 ved neste valg.

  • Blair-regjeringen ble den første som steg til maktens tinder i Storbritannia ved hjelp av moderne politisk medisinering. Spindoktorene i Labours partiapparat sørget for å justere dosene og tilpasse behandlingen slik at folk trodde på budskapet. I dag er bildet av den britiske statsministeren forvandlet. Han har mistet den magiske auraen. Og det folk ser er en helt vanlig statsminister. Som leder en ganske så ordinær regjering. På de premissene må partiet nå kjempe om landets velgere for å holde på regjeringstaburettene.
  • Den seinere tida har vi sett en statsleder som har måttet tåle knallhard kritikk. Toryene har hamret løs, det samme har forskjellige pressgrupper. I sum menes det at Blair og hans ministere ikke lytter, hører på vanlig folk om bensinprisene og om skattespørsmål. Et par nye politisk bøker skriver også tabloid om et Labour splittet av indre stridigheter. Og utenfor landsmøtelokalet feide bøndene forbi i traktordemonstrasjon og pensjonistene hyttet med sine stokker over det de mener er uverdig behandling.
  • Når Blair tegner et bilde av framtida, er det i visshet om at han også har oppnådd mye siden Labour vant i 1997. En million flere briter er i arbeid, økonomien er snudd og landet har forvaltet sitt pund til overskudd på kontoen. Det er satset på skole og helsevesen, og langfredagavtalen har gitt håp i Nord-Irland. Men, Blair er politiker god nok til å vite at han må erobre de kommende år på annet enn selvtilfredshet. Derfor kommer han med et par innrømmelser, og en mengde visjoner. Han har lært at det var feil å tro at regjeringa kan drive turistattraksjoner, slik som Domen, milleniumssatsingen som er blitt et enormt pengesluk og en publikumsfadese. Han erkjenner at regjeringa har møtt sinne ute blant folk.
  • For å dempe aggresjonene snakker han på to plan. På det ene stormer han verbalt inn i den jevne britens hverdag, der skatt og barnas framtid er det viktige. Med enkle ord forklarer han hvorfor skatter er et felles gode, som gir velferd til alle og ikke bare de med feit lommebok. Han forteller om hvordan satsingen på barnefamiliene har gitt dem bedre økonomi, og minstelønna gir et mer verdig liv for mange. Han redegjør for hvordan kriminalitetens ofre skal følges opp med tettere informasjon om overgriperne, og kreftsjuke skal få raskere behandling. Og ikke minst forteller han om det som er kjernen i framtida: Utdanning, utdanning og utdanning.
  • Han retter også fokus mot makronivået, og sine visjoner om de viktige valg som han ikke er villig til å kompromisse om for å bli stemt inn som statsminister en gang til. Han står fortsatt på et klart ja til en felles europeisk valuta, og et like krystallklart nei til fremmedfrykt og rasisme. Om folk er redde for utlendinger, kan de stemme på «den andre fyren», han som skryter av at han tåler 14 halvlitere, han som vil kutte ned på skatter og avgifter, og sende Storbritannia inn i en ny tid med overforbruk. Med andre ord: William Hague.
  • Mange mener at det er sunt for Labour og Tony Blairs politiske selvbilde det som har skjedd den seinere tida. Det er bra at den overfladiske magien har svunnet. Slik at Tony må ut kjempe som vanlige arbeidsfolk.