Blairs janusansikt

Skiller Blair mellom snille og onde terrorister? Det kan se slik ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Sjelden har vi sett statsminister Tony Blairs janusansikt så tydelig som i forrige uke. Han tordnet mot de nye muslimske terroristene, som han ikke vil snakke med, mens han roste opp i skyene de tidligere irske terroristene i IRA, som sa farvel til våpenbruk.De nye terroristene er ifølge Blair helt umenneskelige og man bør ikke «gi etter en millimeter for deres krav». Blair har lovet nye antiterrorlover, regjeringen har godtatt at politiet skyter for å drepe når de føler seg truet, han vil også innføre lover som forbyr å oppfordre til voldsbruk eller fremme hat.

VI HAR SETT dette før. Britiske politikere får panikk når de rammes av terrorbølger. I 1971, da IRA bombet puber, hoteller og fabrikker i Nord-Irland, innførte Edward Heaths regjering internering uten rettergang. Hundrevis av katolikker som hadde deltatt i borgerrettsmarsjer og protestert mot diskriminering, ble puttet i fengsler og leirer, de aller fleste hadde ingenting med voldsbruken å gjøre og ble etter hvert løslatt. Nå kommer nye panikktiltak. Regjeringen har sagt at det er i orden om politiet stanser og kroppsvisiterer muslimer som ser mistenkelige ut. Det betyr for eksempel at asiatiske og svarte briter kan stanses hvor som helst. Dette er en utmerket oppskrift på å skape enda sterkere motvilje mot samfunnet og enda flere terrorister.

DET ER KLART man bør gjøre noe for å redusere hatet. Hussain Osman (27), som sitter arrestert i Italia for bombeforsøk 21. juli i London, er et eksempel på en ung mann full av hat. Han kom opprinnelig fra Etiopia og ble akseptert som flyktning i Italia sammen med familien i 1991. Han skaffet seg seinere falske papirer og reiste til Storbritannia, hvor han ble gitt oppholdstillatelse under falskt navn. Det var i London han møtte de andre medlemmene av gruppa som forsøkte å sprenge bomber den 21. juli. Til italiensk politi har Hussain Osman fortalt at de så videoer fra Irak som viste kvinner og barn som ble drept av amerikanske og britiske soldater. Videoene viste også mishandling av muslimer i Guantánamo og Abu Ghraib-fengselet.

-  ETTER AT vi hadde sett disse videoene, følte vi hat mot amerikanerne og britene, forklarte Osman Hussain til italiensk politi. Han har også sagt at det var Irak-krigen som gjorde at denne gruppen gikk til aksjon, for å ta hevn mot britene, som fulgte amerikanerne inn i krigen.Her er mange paralleller med Nord-Irland. I årevis trodde Gerry Adams og Martin McGuinness at de skulle klare å bombe britene ut. Det langsiktige mål for alle grupper som tilhører al-Qaida-nettverket, er å bombe briter og amerikanere ut av hele Midtøsten. Men det er ikke bomber og skyting som fører til målet. Det burde også president Bush og statsminister Blair ha lært etter at de har skapt et Irak fullt av terrorister. Landet så ingen selvmordsbombere før det ble okkupert av vestlige stormakter. Nå er Irak blitt treningsområde for mus-limske selvmordsbombere av forskjellige merker, nesten daglig drepes det koalisjonssoldater, irakisk politi og sivile, og landet er på vei mot full borgerkrig.

KRIGSBILDENE fra Midtøsten er ideelle for fanatiske imamer som bruker dem for å hisse opp muslimene mot de «ugudelige» og oppfordrer til hevn. Statsminister Tony Blair vurderer nå om han skal sette munnkurv på hatets imamer, det er i så fall på høy tid - britene skulle for lengst ha gjort det overfor fanatiske protestantiske og katolske prester i Nord-Irland. Et mye bedre middel ville være å vurdere hva som har gått galt i det britiske samfunnet. Hvorfor føler muslimene seg diskriminert, hvorfor blir de ikke integrert, og hva kan man gjøre for å skape større forståelse? Man kan for eksempel forsøke å få i stand dialog. Det var først da Gerry Adams og den britiske statsministeren John Major begynte å forhandle, at det ble bevegelse i Nord-Irland, som igjen førte til Langfredagsavtalen med statsminister Blair i 1998. Dialog er bedre enn bomber - for alle parter.