Blairs mareritt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Storbritannias statsminister Tony Blair hadde planlagt at Labour-landsmøtet i Brighton denne uka skulle handle om hyggelige ting som omsorgstiltak for barn og nye initiativer i pensjons- og utdanningspolitikken. Men Irak forfølger den britiske statsministeren som et mareritt. Uansett hvilken skjebne det britiske gisselet Kenneth Bigley møter i Irak, så har gisseltakerne oppnådd det de ønsket. De har lyktes i å spre frykt og stjele medieoppmerksomhet.

Igjen må Blair forsvare sin krigspolitikk overfor et krigsskeptisk parti. Nå sier Blair at valget er enkelt, for uansett hva som har blitt gjort tidligere, så er alle gode krefter dømt til å støtte gjenoppbygging og demokratibygging i Irak. Ligger det en kime til selvkritikk her? John F. Kennedys forsvarsminister Robert McNamara, som styrte Vietnamkrigen som en annen Rumsfeld, ble en av krigens sterkeste kritikere i USA så snart han hadde forlatt Pentagon. Nå tror ikke vi på Rumsfeld, og knapt nok på Blair. Men vi håper at det snart dukker opp en McNamara.