Blairs panikk

Statsminister Tony Blair viser styrke ved å foreslå å innføre lover som bare kan virke mot sin hensikt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Like før han dro på ferie, innkalte statsminister Tony Blair til pressekonferanse og la fram en rekke panikkforslag. Fanatiske imamer skal deporteres, noen muslimske organisasjoner skal forbys, litteratur som forherliger vold skal beslaglegges, og websider skal stenges. Blair gjorde det for å vise sine velgere at han er tøff, og at nye lover er på trappene. Men forbud mot organisasjoner og nye straffelover stanser ikke rekrutteringen av terrorister. De går under jorda og får flere rekrutter. Det skjedde i 1971, da man innførte internering av alle mistenkte i Nord-Irland. Det skjedde da antiterrorloven av 1974 ble innført, og myndighetene internerte 7052 i perioden 1974- 1991, av disse ble 86 prosent løslatt uten siktelse. Staten måtte ut med store summer i erstatning til de uskyldige som hadde sittet innesperret i årevis. Blair skal få vanskeligheter med å gjennomføre sine nye forslag. Mange underhusmedlemmer, både i hans eget parti og i opposisjonspartiene, mener han går for langt.

DET SKAL innføres nye lover som gjør det lettere å deportere dem som «fremmer terrorisme». Utlendinger skal nektes adgang hvis de støtter terrorisme og vold. Religiøse sentra som moskeer og templer skal kunne stenges. Ekstreme grupper, spesielt nevnt er Hizb ut-Tahrir og Al-Muhajiron, skal forbys. Hizb ut-Tahrir er en 50 år gammel politisk organisasjon som fremmer muslimenes krav og er ikkevoldelig. To muslimske underhusmedlemmer fra Labour har protestert mot å forby denne organisasjonen. De mener et forbud vil skape stor motstand i muslimske kretser.

AVISER SOM The Independent og The Guardian advarer statsminister Tony Blair mot å innføre flere undertrykkende lover, og flere eksperter gjør det samme. Kathleen Cavanaugh, som foreleser i menneskerettigheter ved universitetet i Galway i Irland, sammenlikner dem med de tiltakene som ble brukt i Nord-Irland: «Regjeringen mente at der måtte man innføre de strengeste lovene, i stedet for å angripe de underliggende årsakene til volden. Hver gang de gjorde det, følte deler av samfunnet seg mer isolert og støttet enda sterkere de paramilitære gruppene (terroristene). Det tok 30 år før etterretningsorganisasjonene visste med sikkerhet hvem de burde stanse.»Tidligere sjef for Scotland Yards antiterrorgruppe, George Churchill-Coleman, retter en advarende pekefinger mot Blair: «Den store faren med slike tiltak er at å overreagere fører til motvilje i store grupper i samfunnet. Vi lever i et demokrati og må fortsette å ta vare på det. Vi trenger god etterretning og kontroll ved grensene. Hva som bør gjøres, kan ikke besvares enkelt, men vi trenger å opplyse folk bedre for å hindre at de velger den ekstreme vei.»

BRITENE HAR allerede nok lover til å tiltale dem som driver terrorisme. Denne uka skal riksadvokaten og påtalemyndigheten vurdere om man skal ta i bruk høyforræderiloven, som ble innført i 1351, og oppdatert seinere. Den forbyr å oppfordre til høyforræderi mot staten, den forbyr å oppfordre til drap og mord, og straffer den som kjenner slike planer og unnlater å melde fra til politiet. Loven kan trolig brukes mot imamer som oppfordrer folk til å bli selvmordsbombere.Et av forslagene til statsministeren var å omgå Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens paragraf tre. Der settes det forbud mot å utvise noen til land som driver tortur. Ved å inngå avtaler med en rekke land om at de utviste ikke skal tortureres og heller ikke henrettes, mener han det blir lettere å utvise uønskede. En slik avtale er inngått med Jordan, og avtaler med Algerie og Libanon er på trappene.

AMNESTY INTERNATIONAL og flere britiske forsvarsadvokater har advart regjeringen mot å forsøke å omgå menneskerettighetskonvensjonen. The Independent skrev på lederplass: «Vi burde være stolte av vår tradisjon, nemlig å gi opphold til dem som frykter for sitt liv. Og la oss ikke glemme at de som sprengte seg selv og bombene den 7. juli, alle var britiske borgere, ikke asylsøkere. Å deportere dem som ikke er enig med oss, og forby deres organisasjoner er kortsiktig tankegang, fordi det bare fører til at problemet går under jorda.»