Blairs vei mot Europa

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Etter mange år dominert av skepsis og tilbakeholdenhet til europeisk integrasjon, særlig innad i det konservative partiet, tok Storbritannia denne uka et stort skritt nærmere resten av Europa. Samtidig med at Tony Blair møtte den nye tyske kansleren Gerhard Schröder i London, annonserte finansminister Gordon Brown en plan for å oppgi pundet til fordel for den europeiske fellesvalutaen euro.
  • Planen settes i verk første nyttårsdag neste år, samme dag som 11 av de 15 medlemslandene i EU formelt danner en pengeunion med en felles sentralbank. Tony Blairs regjering vil legge grunnen for en umiddelbar tilslutning til pengeunionen dersom dette får tilslutning i folket. En folkeavstemning om pengeunionen rykker stadig nærmere, og kan kanskje finne sted allerede før år 2002.
  • Under Margaret Thatcher eller John Major ville en tilsvarende eurotilpasning vært helt utenkelig. Storbritannias posisjon i ytterkanten av EUs institusjonsbygging har svekket landets innflytelse innad i EU og overlatt lederrollen til Frankrike og Tyskland. Derfor åpner et mulig tredje, sosialdemokratisk tyngdepunkt i pengeunionen for helt nye perspektiver. Pengeunionens hovedmål har vært prisstabilitet og perfeksjonering av det indre marked. Men i et EU der 13 av 15 regjeringer ledes av eller er i koalisjon med sosialdemokratiske partier, tillegges sosiale forhold og kampen mot arbeidsløshet større vekt enn tidligere. Under toppmøtet i Østerrike i slutten av oktober var de 16,8 millioner arbeidsløse innen EU et hovedtema.
  • Både den tyske og den franske finansministeren har understreket behovet for en politisk motvekt til den europeiske sentralbanken. Med den betydelige EU-skepsisen som fremdeles lever i britisk opinion, er det sannsynlig at også den mer konservative Blair vil være interessert i at pengepolitikken ikke helt unndras politisk kontroll. Britenes tilnærming mot Europa vil derfor gi nye premisser både for den gryende debatten om norsk pengepolitikk og for vårt generelle forhold til EU.