Blakk og blid

Navn: Mari Bjørgan Alder: 48 Yrke: Revyartist

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sommeren 97 gjøglet hun for utsolgte hus på Hotell Wasilioff i hjembyen Stavern med showet «101 valentinere». Noen år tidligere reiste hun «Norge rundt med buksa nede». Da lo en kvinnelig publikummer i Grimstad kjeven ut av ledd. Men du blir ikke nødvendigvis rik av suksess. Tirsdag ble Mari Bjørgan slått konkurs i Oslo skifterett.

Selv synes hun det gir henne en glimrende anledning til å få ryddet opp. - Endelig fikk jeg en mann til å ta over økonomistyringen. Og så slipper jeg til og med å bo sammen med ham, sa hun til Dagens Næringsliv i går. Uttalelsen er typisk for Bjørgans humor. Siden hun mener at folk flest bør ta seg sammen og le av seg selv, må hun feie for egen dør. Hun har holdt på med det samme hele tida og hadde sikkert ikke til hensikt å være en eksponent for kvinnehumorens frammarsj på scene og i TV. Likevel har det blitt slik.

Kvinnehumoren har mer ironi enn mannshumoren, har Bjørgan sagt. For hennes vedkommende omfatter det også selvironiens betydning for revykunsten. Det er typisk for hennes måte å se verden på at det bejublede valentiner-showet hadde undertittelen «Gi og ta av samme bryst». Veldedighetssosieteten fikk så øredobbene flagret, men det er Bjørgans uærbødige oppfatning at damene ville levd lengre og lykkeligere av å le av seg selv og av Mari Bjørgans replikker.

Kritikerne har nesten bestandig rost hennes prestasjoner og gjerne stilt spørsmål ved om Mari Bjørgan egentlig skjønner hvor dyktig hun er. Bjørgan hører med til dem som nådeløst byr på seg selv under offentlighetens lyskastere. Det har medført noen nedturer og noen kjendisoppslag hun sikkert kunne vært foruten. Men det har også gitt henne respekt som et menneske kjemisk fri for selvhøytidelighet.

Som scenemenneske er hun langt mer allsidig enn hva mange tror. Hun leder for eksempel verkstedsvisninger ved Det Åpne Teatret i Oslo, og hun skriver tekster til lokalrevyer både øst og vest for Akerselva i Oslo. Om tekstene blir til på stamstedet Valkyrien på Majorstua skal være usagt, men der befinner hun seg regelmessig. Innerst i lokalet, med penn og blokk og et glass vin. Har hun selskap ved stambordet av gode venner, høres latteren hennes helt ut i den trafikkbelastede Kirkeveien.