Blåklokker

Lydløse bjeller varsler at vinteren er nær.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ÅRET RUNDT følger jeg ivrig med i dikteren Harald Sverdrups bok «Naturkalender» (1977). Her har biologen, zoologen og ornitologen Sverdrup notert seg stort og smått av interesse. Hver dag i året er forsynt med et tegn fra naturens side, dessuten åpen plass til egne notater. 15. oktober kunne jeg lese: «Hvis høsten har vært mild, blomstrer fremdeles blåklokke, ryllik, nyseryllik, følblom, stemorsblomst, rødtvetann, balderbrå, reinfann og rødkløver.» Jeg har ikke alt dette i nærmiljøet, men da jeg forleden skulle klippe gresset, dukket plutselig en blåklokke opp. Jeg svingte rimeligvis utenom. Det gjorde jeg også da jeg fant en til, og enda en.

NÅ HAR VI vært hjemsøkt av frostnetter flere dager på rad, men mine venner blåklokkene står der fortsatt. Noen har sikkert latt seg lure av Alf Prøysen til å tro at blåklokkene har et kort liv. Blåklokkevikua , skriver han, den tida da Natta bære skumre,/dagen var blå/og vegen var lett å gå. Man kunne tro at blåklokkeuka var en bestemt uke da blåklokker blomstret -   for så å dø. Men Prøysen skriver om uka da blåklokkene dukker opp; som en sensasjon en gang i juli. Jeg er mer opptatt av når de forsvinner. Floraen sier september. Men jeg vet bedre. Fortsatt står de der, med sin lydløse klang. Jeg har alltid tenkt på blåklokkenes ringing som lokkingen fra «ingentings bjeller» , som Jan Erik Vold skriver om: Hører duingenting? Så er det ingentingsbjeller, de gamle gode!

HVA VET VI om blåklokkene? Svært lite, er jeg redd. Slik er for eksempel campanula rotundifólia, som er dens fulle navn, skildret i Norsk Naturleksikon (1975): Blåklokke er så vanlig og velkjent at den finnes i nær sagt enhver skoleelevs herbarium. Men resultatet er ofte skuffende, da de vakre, blåfargede klokkeblomstene avblekes under pressing.Blåklokke kjennes også lett på de smale linjeformede bladene oppover stengelen. Ved grunnen utvikles gjerne korte, sterile rotskudd med langstilkede, nyreformede blad - derav navnet rotundifolia som betyr rundbladet. Blåklokke trives på tørre, solrike bakker og rabber over hele landet. Den går også høyt til fjells, i Jotunheimen opp til 1900 m på sørvendte berg. Eller som det står i «Villblomster» (2005): Det er de himmelblå, nikkende klokkene med fem trekantede kronbladfliker som er det mest karakteristiske trekket ved denne planten. Lignende arter: Ingen

ALTSÅ MAKELØS. Jeg holder øye med mine seks klokker i netter som truer med å knekke dem, netter som poeten Gunnar Ekelöf beskriver slik: Det är stjärnklart i kvällLuften är klar och kallFrån månen flyter ett blekblått skimmerNer över alla ting I månelyset skinner det mykt i det fuktige gresset. Frykter blomstene frosten, slik som meg? Harald Sverdrup, helt på tampen av sesongen: En blåklokke har lukket himlen innei lydløs klang.Maria sitter midt i blomstenpå en kalkblå stol og vever littmedlidenhet med oss.Hun har et angstfylltverdenssmil,så redd at lyset rakner snart.