Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Blandet fellesskap

Se, der kommer barnetoget. Gutter og jenter i sin fineste stas, flagg vaier, og hurra gjaller i våryr glede og nasjonal stolthet. Bunader forteller om et stammefellesskap i Gudbrandsdalen, på Hedemarken, i Setesdal, i Inntrøndelag eller på Helgeland. Innimellom får vi glimt av litt mørkere ansikt, og med enda mer eksotiske nasjonale drakter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det eneste klesplagg som symboliserer makt, er politimesterens uniform i spissen av toget. Vår grunnlovsdag er uten de vanligste nasjonale maktsymboler, her mangler kanoner og tropper i taktfast marsj. 17. mai er sivil, et nærmest anarkistisk arrangement for barn. Og oppslutningen har ikke avtatt med avstanden til den begivenhet som feires. Derimot deltar titusener av nye landsmenn - med helt andre erfaringer, kultur og nasjonale myter - i vår markering av det norske og de friheter grunnloven av 17. mai 1814 ga oss. Derfor har feiringen snarere tiltatt i bredde og oppslutning. På Vår Frelsers gravlund i Oslo haster voksende flokker mellom et økende antall graver i og utenfor æreslunden for å høre høystemte ord om våre fedres storverk. Som Piet Hein formulerte det: «Jeg påstår at nordmænd er norskere/End nogen danske er dansk».

  • Men 17. mai-togene er altså også blitt en demonstrasjon av vår versjon av etnisk blanding. Rett nok vet vi at det er dem som helst hadde sett de mørke ansiktene ute av barnetoget og ute av landet. 17. mai-komiteens leder i Oslo, Rubina Rana, fikk en lekse om det da hun fortalte at hun ville gå i norsk bunad. Men for nordmenn flest vekker det mer varme følelser enn hat å se barn med pakistansk, somalisk, vietnamesisk bakgrunn side om side med våre egne håpefulle: Se så norske de er!
  • En slik relativt idyllisk multietnisitet står imidlertid ikke sterkt i Europa i dag. Derfor feires morgendagens 17. mai mens vårt land er i krig. Jugoslavia var det mest multietniske land i Europa, og kunne ha vært et forbilde for hele verden ved inngangen til det 21. århundre. I stedet toner det 20. århundre ut i terror: Der forskjellige etniske grupper har levd i harmoni, giftet seg med hverandre over religiøse og nasjonale grenser, rår nå brutal utryddelse av «de andre». Det er paradoksalt nok NATO som med sine skrekkinngytende bomber representerer det «transnasjonale», der også menneskerettighetene hører til.
  • Vi feirer altså den siste 17. mai i dette århundret i skyggen av farlig etnisk fanatisme. «Stammeviruset er i ferd med å bli internasjonal politikks aids, som har ligger innkapslet i årevis, men som nå blomstrer opp for å ødelegge stater som har bestått lenge,» skriver The Economist. Det er som om de integrerende tendensene som ligger i teknologi, marked og selve globaliseringen driver folk til å søke tilflukt i stammefellesskapet for å motså krefter de opplever som ukontrollerbare. Jo mer usikre de føler seg i en kald og upersonlig verden, desto sterkere omfavner de den varmende, kjente og beskyttende enhet som stamme- eller nasjonsfellesskapet utgjør.
  • De siste ti år har Jugoslavia vært det mest brutale uttrykk for disse mørke utsiktene for det neste århundre. Men mer kan komme. Russland består av noe sånt som 100 ulike folkeslag, og 25 millioner russere lever utenfor Russland. To millioner ungarere bor i Romania, ja, nesten 30 prosent av alle ungarere lever utenfor Ungarn. 300000 tyskere og 200000 ukrainere bor i Polen. Vest-Europa har også sine nasjonale minoriteter, selv om hatet er dempet og de politiske løsningene mer levedyktige. Men Skottland og Wales har satt ut på en reformferd som kan ende i at Storbritannia blir oppløst. En FN-rapport fra 1993 anslår at ett av 120 mennesker i verden er flyktning, og antar at 25 millioner mennesker vil innvandre til EU det nærmeste tiåret, de fleste av dem mennesker med annen hudfarge, tro og tradisjoner.
  • Så når vår egen patriotisme utfoldes i sjarmerende barnlighet i morgen, kan vi gjøre det i visshet om at vi fortsatt er i en uskyldstilstand. Vi måtte verne Grunnloven i 1814 med noen ukers krig mot Sverige, men har ikke hatt noe «etnisk problem» av betydning innenfor våre grenser. Våre nye landsmenn bør derfor også i framtida være et fargerikt innslag i 17. mai-toget, og gjerne i norsk, pakistansk eller somalisk bunad. For tross krig og etnisk rensing må vi ha tro på at det er toleranse og likeverdighet som står på framtidas side, ikke Slobodan Milosevic.