Blånekter å utrede aktiv dødshjelp

Frp sier ja. Venstre tviler. KrF og Høyre nekter. Aktiv dødshjelp splitter dem som bestemmer.

MYE RART: Vi utreder mye rart her i landet. Men du kan utrede aktiv dødshjelp til du blir blå i trynet. Jeg er prinsipielt mot, og skifter uansett ikke mening, sier Høyres helsepolitiske talsmann på Stortinget, Sveinung Stensland. Foto: Lars Eivind Bones
MYE RART: Vi utreder mye rart her i landet. Men du kan utrede aktiv dødshjelp til du blir blå i trynet. Jeg er prinsipielt mot, og skifter uansett ikke mening, sier Høyres helsepolitiske talsmann på Stortinget, Sveinung Stensland. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

– Du kan utrede til blir blå i trynet. Jeg skifter ikke mening. Jeg er prinsipielt mot aktiv dødshjelp, sier Høyres helsepolitiske talsperson på Stortinget, Sveinung Stensland.

Han lar seg ikke påvirke av at tre av fire er positive til aktiv dødshjelp, ifølge en meningsmåling fra Ipsos MMI som Dagbladet omtalte lørdag.

– Det er mange spørsmål der flertallet i befolkningen er uenige med meg, uten at jeg skifter syn av den grunn. Her må man lytte til sin egen samvittighet, sier Stensland.

Smertehelvete

Fremskrittspartiet er de eneste på Stortinget som går inn for aktiv dødshjelp. Helsepolitisk talsperson Åshild Bruun-Gundersen forklarer:

– I livets siste fase må mennesker selv velge om de vil gå gjennom et smertehelvete eller avslutte livet mens de fortsatt er mentalt til stede og kan si farvel til familie og venner.

Ansvarlig statsråd på området er eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen fra samme parti. Hun stiller seg bak regjeringens nei-linje.

– Uproblematisk. Vi får ikke gjort noe så lenge vi er eneste parti som går inn for det. Men tiden jobber for oss. I mellomtida skulle jeg gjerne sett en utredning av etiske og praktiske problemstillinger, sier Bruun-Gundersen.

Stort sprang

Målingen viser at 25 prosent sier ja til aktiv dødshjelp uten forbehold. 52 prosent sier ja i spesielle tilfeller som ved alvorlig sykdom. 23 prosent sier nei.

Tidligere undersøkelser har vist at sju av ti er positive.

Ipsos stilte spørsmålet to uker etter at Dagbladet Magasinet trykket kronikken som Inger Staff-Poulsen skrev før sin død. Hun hadde uhelbredelig kreft og ønsket av den grunn aktiv dødshjelp. Inger endte med å ta sitt eget liv.

– Jeg har vondt for å tro at det er så stort sprang mellom det folk mener og meningene til de politikerne vi har valgt. Jeg ønsker meg politikere som tar tak i vanskelige saker, sier Ingers enkemann Arild Svalastog.

Ber om utredning

Lederen av Foreningen Retten til en verdig død, Olav Weyergang-Nielsen, håper at undersøkelsen kan få politikerne på gli.

– Vi har flere ganger bedt om å få en utredning som ser på spørsmålet med norske øyne og drøfter mulighetene for en modell som passer det norske samfunnet, sier han.

– Vi må få fakta på bordet og diskutere problemstillingene, vi må få vurdert muligheter og begrensninger, istemmer Svalastog.

Utlandet påvirker

Venstre er det minst negative av partiene i regjering. Helsepolitisk talsperson på Stortinget, Carl-Erik Grimstad, sier at spørsmålet står på partiets agenda. Han har ikke gjort seg opp noen mening. Grimstad tror det politiske Norge ikke er modent nok ennå.

– Men det slår inn med full styrke at det finnes slike tilbud i utlandet. Det er blir selvfølgelig en del av beslutningsgrunnlaget. Vi kan ikke sitte rolig å se på at et stadig større antall mennesker velger å avslutte sitt liv i utlandet, sier Grimstad.

Ble berørt

Lederen av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, KrFs Geir Jørgen Bekkevold, sier at han, som mange andre, ble berørt av å lese Ingers historie.

– Vi hører om smerten og hvordan man opplever siste fase av livet. Det berører oss, sier Bekkevold, som er negativ av flere grunner.

Han viser til Nederland, som i mange år har tillat aktiv dødshjelp.

– Der ønsker mange å avslutte livet fordi de ikke vil være en byrde for andre eller fordi de frykter ensomheten. Det forteller meg at svaret ikke er aktiv dødshjelp. Vi må se på byrdene til de etterlatte og hva vi kan gjøre bedre med smertelindring i livets siste fase, argumenterer Bekkevold.

Forlenger dødsprosessen

Weyergang-Nielsen i Foreningen Retten til en verdig død ser litt annerledes på smertelindrende behandling i livets siste fase.

- Mye av den behandlingen som skjer mot slutten er i større grad en forlengelse av dødsprosessen enn av livet, sier han.

- Jeg mener det går an å ramme inn aktiv dødshjelp uten at noen skal måtte føle seg presset til å ønske aktiv dødshjelp. For eksempel opplever vi svært sjelden at pårørende presser på for en raskest mulig død, sier Weyergang-Nielsen.

Legeutdannet sier nei

Blant medlemmene av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget som Dagbladet har snakket med, trekkes smertelindrende behandling ofte fram som et alternativ til å tillate aktiv dødshjelp. Flere peker på at den må bli bedre.

- Jeg har tenkt å utfordre eldreministeren på dette, sier Stensland - som er Høyres fraksjonsleder i komiteen.

Svært mange av politikerne peker også på den etiske utfordringen det vil være å pålegge leger å bidra til å ta liv.

- Jeg er veldig mot. Jeg er utdannet lege selv, og er kanskje litt farget av det. Å gi en slik rolle til legene, strider mot kjernen i legekunsten: En skal redde liv, ikke ta liv. Dette er helt prinsipielt fra min side, sier helsekomiteens nestleder Kjersti Toppe fra Senterpartiet.

Ønsker diskusjon

Toppe er likevel for en bredere og mer åpen diskusjon om aktiv dødshjelp.

- Når så mange som tre av fire er positive, så handler det nok litt om frykt. Vi er vel alle redde for å dø med en lidelse. Det må vi snakke om. Jeg vil ikke kritisere de som er for aktiv dødshjelp. Det kan være gode og forståelige tanker bak en slik mening, sier hun.

Toppe mener at lindrende behandling trenger et popularitetsløft.

- Vi har høy oppmerksomhet om akutt behandling og vi snakker mye om ventelister. Det er kanskje ikke like populært å snakke om lindrende behandling, men det er jo her helsevesenet blir satt på den aller største prøven, sier hun.

Helsetjenestens bidrag

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol er ikke overrasket over at 77 prosent av de spurte er positive til aktiv dødshjelp.

- De fleste av oss ønsker å ha kontroll over eget liv så lenge som mulig, også når det ikke er håp. Arbeiderpartiet sier nei til aktiv dødshjelp. Helsepolitisk er det krevende å innføre en plikt i helsevesenet til å ta liv. Da handler det ikke bare om den enkeltes valg, men også om hva helsetjenesten skal bidra med, sier hun.

Kjerkol legger til at standpunkt kan endre seg.

- Ja, om befolkningen begynner å etterspørre det. Men inntil videre står vi veldig trygt i det standpunktet vi har i dag.

Kjerkol sier følgende om en utredning, slik Foreningen Retten til en verdig død etterspør:

- Vi kommer ikke til å be regjeringen sette i gang noe slikt. Men økonomisk støtte til en utredning i regi av Foreningen Retten til en verdig død kan vi gjerne se på. For vi er ikke mot kunnskap.

Verdispørsmål

Bekkevold, som er utdannet prest, har følgende refleksjon om at retten til å bestemme over eget liv også innebærer en rett til å bestemme over egen død.

- Dette med rett til å styre over vårt eget liv er jo en sannhet med modifikasjoner. Vi lever våre liv i et samfunn der vi forholder oss til andre. Det blir en litt for lettvint måte å argumentere på, synes jeg.

- Jeg er også redd for at det gjør noe med hvordan vi tenker på oss selv, og på samfunnet og fellesskapet. Sier vi ja til aktiv dødshjelp, innfører vi noen verdier knyttet til å være menneske, og noen nye oppgaver til helsevesenet som jeg vil advare sterkt mot.