Blanke mapper

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Sist fredag fremmet regjeringen den såkalte innsynsloven som skal gi oss rett til innsyn i det materialet som finnes om hver enkelt i overvåkingspolitiets arkiver. Denne retten til å se mappa si, som det nå heter, er en oppfølging av Lund-kommisjonen og avsløringene om de hemmelige tjenestenes omfattende og ulovlige virksomhet helt opp til vår egen tid.
  • Det er ventet at så mange som 10000 nordmenn vil benytte seg av denne retten. I de tilfellene ulovlig overvåking har ført til skadevirkninger, kan det gis erstatning opp til 100000 kroner. De som har vært overvåket før 1977, da det ble forbud mot registrering på politisk grunnlag, skal få den mest omfattende innsynsretten. De som er registrert seinere, skal få se mappa si når overvåkingen har vært i strid med lov og instruks. Et eget organ skal behandle søknadene.
  • Den raske behandlingen er det grunn til å gi justisminister Aud-Inger Aure honnør for. Men når hele hensikten var å foreta den endelige oppryddingen etter fortidas synder, er det med undring vi ser de mange begrensningene i innsynsretten som samtidig blir foreslått. De er såpass omfattende at de i stor utstrekning kan hindre svært mange i å bruke og få sin rett. Det skal tas hensyn både til personvern, rikets sikkerhet, samarbeidende tjenester, annen stat og overvåkingspolitiets metoder. Det er runde og generelle formuleringer som inviterer et lukket system til å stoppe en sårt tiltrengt loftsrydding.
  • For i praksis kan de foreslåtte reglene bety at loven ikke kommer til å virke etter de intensjonene Stortinget la til grunn med sitt vedtak i fjor. Når overvåkingspolitiet selv får avgjørende innflytelse på om kjørereglene blir liberalt eller restriktivt tolket, frykter vi at det kan bli mange blanke og sladdede mapper å se. Dermed blir resultatet en innsynsrett så begrenset at det er i strid med det vi var lovet. Når lovforslaget kommer til behandling i Stortinget, må dette rettes opp. Vi kan ikke stanse på halvveien i denne historiske ryddeprosessen.