Blant millionærer i skogkanten i Brussel

I et lite, innelukket og svært så fornemt kvarter like ved en stor skog skal Jens Stoltenberg bo i Brussel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Boligen til generalsekretæren i NATO ligger den sørøstlige enden av den drøyt tre kilometer lange Avenue Louise (på fransk) eller Louizalaan (på nederlandsk), en aveny som binder midtbyen av den belgiske hovedstaden til Bois de la Cambre eller Ter Kamerenbos og videre til Forêt de Soignes eller Zoniënwoud.

Disse skogene, som Jens Stoltenberg og kona Ingrid Schulerud har nesten rett utenfor døra, strekker seg ut av byen og landsdelen Brussel og inn i landsdelen Flandern,

Hvis man går eller sykler noen kilometer vil alle skilt skifte til nederlandsk språk, som er det offisielle i Flandern, mens både fransk og nederlandsk brukes offisielt i hovedstaden, som heter både Brussel på nederlandsk og Bruxelles på fransk.

En port med kodelås stenger av den lille gatestubben hvor boligen til NATOs generalsekretær ligger, og der inne er alle bygninger og hager striglet til den aller minste ting. Det er bare å ta en kikk på de sirlig klippede hekkene. Dette kaltes «Milliardærkvarteret» dengang belgierne brukte belgiske franc som mynt. Men da euroen ble innført ble det nedgradert til «Millionærkvartalet».

Man slipper ikke inn uten i følge med en beboer, altså som den gjestfrie Jens Stoltenberg. Men naboene ønsker ikke oppmerksomhet. De har betalt for å være i fred. Dette er blant de aller dyreste adressene man kan kjøpe i den belgiske hovedstaden, som også er hovedstad for landsdelen Flandern, og altså både for EU og NATO.

Den lange tarmen Avenue Louise eller Louizalaan ligger i kommunen Brussel, og det samme gjør en del av skogene. Men vest for avenyen ligger kommunen Saint-Gilles eller Sint Gillis og på østsida ligger kommunen Ixelles eller Elsene, som attpå til også har et lite område på den andre sida av gata.

Hvorfor en så merkverdig geografi og inndeling av kommuner?

Den brede avenyen skulle gi folk fra midtbyen, som da omtrent var hele byen, grei tilgang til skogen. Men den ga også kongen en grei ridevei til jaktmarkene. Etter lang krangel med nabobyen Ixelles eller Elsene, som ville bli delt, annekterte rett og slett hovedstaden plass til den store paradegata pluss Bois de la Cambre eller Ter Kamerenbos i 1864. Kongen kunne jo befale dengang.

Kong Leopold II oppkalte den nye gata etter den eldste dattera Louise, mens hennes yngre søster fikk et torg langs avenyen, Place Stéphanie.