Blant ulver

Og bak hjørnet sitter Siv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

REGJERINGEN MÅ vite dette nå. Alle vil den ikke vel. Selv innen egne partirekker sitter både den ene og den andre klar til å kaste seg fram og glefse seg fast i buksebeinet på ministeren som har sluppet padden ut av munnen. Og særlig må barnehagepartiet SV forberede seg på at verden er større enn venstresida i SV. Målsettingen om full barnehagedekning har riktignok tilhengere langt utenfor regjeringen, men særlig må SVs statsråder lære at bak hjørnet sitter Siv Jensen.

HELE UKA, hver dag i hele året sitter Siv klar med periskopører og kvikke øyne. Det er faktisk jobben hennes. Det var derfor noen av oss sa NEI så høyt da barnehageminister Øystein Djupedal lot seg sitere på at «Barnehagene er best til å oppdra barna» i Dagsavisen i helgen. NEI, sa vi. Fordi vi visste at nå går vi inn i en totalt meningsløs tid der for det første Djupedal skal forklare at det var ikke dette han mente, men at foreldre og barnehager sammen er best til å oppdra barn, og at forresten er foreldre de viktigste personene i barnas liv sammen med besteforeldre, steforeldre, tanter og onkler - og førskolelærere, eventuelt dagmamma.

FOR DET ANDRE må vi igjennom debatten om det hellige foreldreskapet. Vi må lese lange innlegg for og mot barnehager, for og mot hjemmeværende mødre og pappaperm og nesten aller verst: Vi må høre at det er forskjell på menn og kvinner og hvem skal ellers amme barnet? Og hele tida setter Siv øynene i oss og forklarer hvorfor meningen med livet er at vi kan velge mellom private og offentlige tilbud og ikke mellom to påtvungne sosialistiske løsninger, en veldig dårlig og en enda dårligere.

DETTE VIL vi slippe. Vi kan ikke sitte å se på at berømte krisepsykologer som Atle Dyregrov må bruke verdifull tid på å forklare norske foreldre og kunnskapsministeren at deres omsorgsevne både er stor og viktig og på ingen måte kan overtas av staten. Vi vil ikke at Siv og Dyregrov skal sitte på samme side av bordet og tale foreldrenes rolle mot en stotrende barnehage- og kunnskapsminister som heretter må avbildes hyppig med både barn og tykke bøker for å oppnå troverdighet. La gå at det ikke finnes en Jonas Gahr Støre til alle departementene, altså en kvinnelig, en innvandrer, en eldre, en lesbisk og en urbefolknings-Gahr Støre nok til at regjeringen kommer fra det uten Siv Jensen i buksebeinet dagen lang. Det er likevel ingen god avledningsmanøver å erte på seg samtlige velgere i hele landet for å få oppmerksomheten bort fra at både Kurt Oddekalv og Frederic Hauge henger i den blodige strupen på miljøvernminister Helen Bjørnøy.

REGJERINGEN må i det hele tatt stelle seg slik at vi ikke behøver vente på at Gahr Støre skal lande for å fortelle Siv at barnehager er et trygt, godt sosialt miljø der barn med ulik bakgrunn kan komme sammen. Hvilket betyr at kunnskapsministeren må klare seg selv. Og inkluderingsministeren. Og miljøvernministeren. Bank i bordet.