Blåøyd til helvete

Blåøyd og på vei til helvete? Kapitalismens livredder, Gordon Brown, har ikke hatt noen lett opptakt foran toppmøtet i G-20, skriver Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Den britiske statsministeren, Gordon Brown, har vært på fem dagers rundreise som statsmann i Europa og Amerika for å sy sammen et forlik foran toppmøtet i G-20 i London torsdag, der som kjent intet mindre enn verdensøkonomien skal reddes fra undergangen. «Statsmann i utlandet og ydmyket hjemme», lød det syrlig i britisk presse, for mens han var ute inndro sjefen for Englands Bank, Mervyn King, statsministerens betalingskort. Staten har ikke penger til flere krisetiltak med skattelettelser, som Brown hadde tenkt seg, sa King.

Et forsøk på å låne penger ved å selge statsobligasjoner fikk ikke nok kjøpere. Den britiske gjelda utgjør nå 49 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), og underskuddet på statsbudsjettet i år blir 9,5 prosent og neste år 11 prosent av BNP, ifølge Pengefondet. På 18 måneder har pundet falt 28 prosent i forhold til euro, og de to myntene er snart like mye verd. Om så britene ville innføre euro, ville de ikke få lov.

Men det var ikke så lett å være stor statsmann ute heller for Brown. Da han talte i Europaparlamentet om G-20 lød det som om talen var skrevet av presidenten i Frankrike, Nicolas Sarkozy, og forbundskansleren i Tyskland, Angela Merkel. De to vant jo striden på forrige EU-toppmøte for sin «sosiale markedsøkonomi», med statlig tilsyn og regulering, mot den «anglosaksiske kapitalismen» i Storbritannia og USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagen etter fortalte den sittende EU-presidenten, Mirek Topolanek, som er statsminister på oppsigelse i Tsjekkia, at krisetiltakene i USA og Storbritannia er «veien til helvete». Det kan nok ikke Topolanek gjenta i London der han skal føre ordet for EU, men Brown har tapt kampen for å sprøyte enda flere penger inn i økonomien, både hjemme og i EU. Ikke engang i USA fikk Brown høre det han helst ville, da finansminister Timothy Geithner uttalte at USA har lånt altfor mye og tillatt uansvarlig høy risiko i finansmarkedet, ganske likt det Brown hadde hørt fra Merkel. Men ingen hadde et klarere og saftigere budskap til Brown enn president Luiz Inácio «Lula» da Silva i Brasil.

– Denne krisa ble ikke skapt av noen svart mann eller kvinne eller av en person fra urfolkene eller av noen fattig person. Denne krisa ble avlet og forsterket av uansvarlig oppførsel fra noen folk som er hvite og blåøyde. Før krisa så det ut som de visste alt om økonomi, og de har vist at de ikke vet noe om økonomi, uttalte Lula, side om side med Brown.

På et spørsmål la Lula til:

– Jeg kjenner ikke en eneste svart bankier.

Blåøyd? Brown så ut som om han nettopp var tildelt blått øye. Lula, den eneste proletaren ved møtebordet i London, tidligere skopusser, nøtteselger og så arbeider i industrien, uten skolegang, vil tale de fattiges og utviklingslandenes sak i G-20. Han leder nå verdens tiende største økonomi.

Fra Brasil bar det til Chile. Der fortalte president Michelle Bachelet: «Vi sparte penger i de gode tidene, som vi nå kan bruke i krisetider.» Nei, å påta seg jobben som «kapitalismens livredder» er ikke så lett som Brown kanskje hadde håpet.

G-20, som samler 22 land i London, står for tre firedeler av verdensøkonomien. Men det er mange land, ikke minst de fattigste, som ikke har noen stemme der. Derfor er det grunnleggende udemokratisk. Det sier også Sveriges konservative statsminister Fredrik Reinfeldt. Verdensøkonomien burde høre inn under FN, samt Verdensbanken og Pengefondet, der alle er med. Reinfeldt advarer også mot å la de rike landene støvsuge lånemarkedet så det blir umulig og for dyrt å låne for de fattigste.

Men uansett har de demonstrantene som i London taler de fattigstes sak, vunnet en viktig seier, en seier som de som kommer dit for å slåss med politiet blåser i. Brown har forhandlet fram reguleringer av verdensøkonomien som før jul var utenkelige. Skatteparadisene skjelver. Sagt med en litt fri oversettelse av Sarkozy: «Økonomien er for viktig til å overlates til blårussen.» Blårussen må velge mellom gi opp bonusene eller brennes på bålet. Bankene kan ikke selge «skatteplanlegging» for å snyte statene for de skatteinntektene som holder bankene i live. Skurker er skurker, også de i hvit skjorte som var 90-tallets sexsymboler.

Politikkens primat, at alt kan styres, gjeninnføres i økonomien. Og Gordon Brown må snakke som Angela Merkel for å få æren av den største overhaling av verdensøkonomien etter 1944, det historiske møtet i Bretton Woods i USA.