- Ble behandlet som søtt, lite sjarmtroll

Etter å ha vært i medias søkelys siden hun som 17-åring ble tatt ut på det norske håndballandslaget, sitter Susann Goksør Bjerkrheim igjen med svært blandede følelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Goksør Bjerkrheim har lest boka til Alice Riis Bach, omtalt på forrige side. Hun kjenner seg igjen i mye.

- I begynnelsen ble jeg behandlet som en kuriositet, som et søtt, lite sjarmtroll. Omslaget kom da noen journalister fikk tak i testresultatene mine på Idrettshøgskolen. Da ble jeg plutselig tatt alvorlig som utøver også. Men det kunne gi seg komiske utslag. Under en spensttest dukket en fotograf opp for å ta bilde av meg. Han mente at jeg burde ta meg best mulig ut, og forlangte at jeg skulle smile mens jeg gjennomførte den knallharde testen! Trur kanskje ikke han hadde bedt en mannlig idrettsutøver om det samme, sier Goksør Bjerkrheim.

Rumpa i været

Susann forteller om Tonje Sagstuen, som i en annonsekampanje for Olympiatoppen skulle stille i håndballdrakt, korte skjørt og høyhælte sko.

- Da homobladet Blikk for noen år siden kåret meg til den mest sexy jenta, ble nyheten presentert i ei av de større avisene med et bilde der jeg lå med rumpa rett i været etter ei rulle på håndballbanen. Det likte jeg dårlig, sier Susann Goksør Bjerkrheim.

Hun trekker fram Nils Arne Eggens uttalelse i den pågående debatten om medienes dekning av norske jenters sportsprestasjoner.

- Eggen sa i en kommentar til Marit Breivik at vi måtte gjøre oss interessante for å få oppmerksomhet. Så enkelt er det ikke. For folk setter klare grenser for hva jenter kan gjøre. - Jeg skal gi noen eksempler: Under en turnering i Danmark så vi en utrolig tøff plakat der et dansk lag hadde latt seg avbilde litt utradisjonelt før en kamp. Da vi kom hjem, tok vi initiativet til noe liknende - å bli fotografert med bare skuldrer. Ganske uskyldig, men det ble ramaskrik eter at aviser publiserte bilde av matchplakaten. Vi måtte svare for oss både her og der om det virkelig var nødvendig å kle av seg for å få oppmerksomhet.

Goksør Bjerkrheim har fått leserbrev mot seg etter å ha spilt med rastafletter.

- Slikt sømmet seg visst ikke for en landslagskaptein, sier hun.

- Jeg innser at mediene har mer sans for konflikt enn harmoni. Men situasjonen er nå at media i stor grad også avgjør sponsorenes interesse. Og dermed hva idretten har å rutte med i sin satsing.

Å lage bråk for å få oppmerksomhet er ikke akkurat jenters vis. Og gjør vi det, blir det mindre akseptert enn om gutta gjør det. Se bare på hva slags pes Anja Andersen og Kjersti Grini fikk etter sine utblåsninger.

Ta regi

Susann Goksør Bjerkrheim medgir at håndballjentene har kommet mye i fokus i mediene etter sine prestasjoner.

- Vi er i en særstilling ved at vi er mer populære enn gutta i vår idrett. Men når vi presterer sportslig, blir vi ofte møtt med at nivået er dårlig. Det er ikke alltid engang nok å prestere for idrettsjentene. Se bare på kvinnenes fotballandslag, sier hun.

HAR FØLT DET PÅ KROPPEN: - Folk setter klare grenser for hva idrettsjenter kan gjøre for å få oppmerksomhet, sier Susann Goksør Bjerkrheim.