- Ble heiet frem i Vesten

På tross av kommunismens fall, er det ikke sikkert russerne vil huske Jeltsin som helt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet.no): Russlands president mellom 1991-1999, Boris Jeltsin, døde i dag og vil bli begravet onsdag.

OM BORIS JELTSIN

• Boris Jeltsin, som ble født 1. februar 1931 og døde i dag, var Russlands første president og landets første statssjef etter oppløsningen av Sovjetunionen.

• Han kom fra fattige kår i Ural-regionen, ved grensen mellom den europeiske og asiatiske delen av Russland, og ble som ung mann kommunist.

• Han arbeidet seg oppover mot toppen av kommunistpartiet, men tok senere avstand fra partiets ideologi. Han ble partisjef i Moskva og medlem av folkekongressen som kunngjorde Russland selvstendighet.

• I juni 1991 ble han valgt til Russlands første president, og i august ble han verdenskjent, da han fra toppen av en stridsvogn ledet motstanden mot et kuppforsøk. I desember samme år ble Sovjetunionen erklært oppløst.

• Jeltsin ble gjenvalgt som president i 1996. Han satt som russisk statssjef fram til 31. desember 1999, da han overlot makten til sin statsminister Vladimir Putin.

(NTB)

- Boris Nikolaevitsj Jeltsin vil etterlate seg et meget blandet ettermæle, sier professor Pål Kolstø.

- I Vesten vil han nok bli husket som helten som avskaffet Sovjetunionen, men russere fikk føle på kroppen det kaoset som oppsto under Jeltsins styre, sier professor i russisk historie, Pål Kolstø på ILOS ved Universitetet i Oslo.

Kolstø forteller at mens vestlige politikere og medier i de første årene heiet frem den fargerike og annerledes russiske politikeren, kjempet Jeltsin en vanskelig maktkamp på hjemmeplan.

- Han var en handlingens mann, men var ikke så nøye med å kvalitetssikre de reformene han satte i gang. Det førte til alvorlige problemer, sier Kolstø.

Fatale feil

Boris Jeltsin gjorde flere fatale feil under sine to perioder som president, mener Kolstø.

Kort fortalt går de ut på at han ikke klarte beholde sine støttespillere, Russland opplevde lovløse tilstander og Sovjetunionens enorme verdier ble overført til noen få nyrike, samtidig som den vanlige russer fikk det mye verre. Innmarsjen i Tjetsjenia i 1994 var også en katastrofe.

<b>VESTENS VENN</b> I likhet med Mikhail Gorbatsjov, syntes Boris Jeltsin det var viktig å pleie gode bånd med utenlandske statsledere. Her poserer han sammen med Bill Clinton og Tony Blair i 1998. Foto: EPA/SCANPIX.
VESTENS VENN I likhet med Mikhail Gorbatsjov, syntes Boris Jeltsin det var viktig å pleie gode bånd med utenlandske statsledere. Her poserer han sammen med Bill Clinton og Tony Blair i 1998. Foto: EPA/SCANPIX. Vis mer

Uten sterk maktbase

- Han klarte ikke holde sammen med sine politiske allierte i den demokratiske leir, slik at han sikret seg en sterk maktbase. Da han brukte stridsvogner i 1993 mot sine tidligere allierte fra 1991-kuppet, mistet han sjansen til å få en mer harmonisk utvikling. Det var en dyp tragedie for Russland, sier Kolstø.

Anarkiske tilstander

- Staten Russland ble voldsomt svekket under Jeltsin. De facto mistet Russland makt over delstatene. Russland er en føderasjon, men enkelte av delstatene oppførte seg som selvstendige stater. Lokale tyranner fikk ustraffet vedta lover, i strid med Russlands lover og avholdt juksevalg. Det grenset til statsoppløsning og anarkiske tilstander, sier Kolstø.

Staten på billigsalg

- Statens verdier ble solgt på billigsalg. Fra 1992 tilranet en forholdsvis liten gruppe mennesker, de såkalte oligarkene, seg enorme statlige verdier. Tanken var opprinnelig god, alle skulle få en kupong og få en bit av Sovjetunionen. Ordningen fungerte ikke, sier Kolstø.

Historieprofessoren forklarer at fra omkring 1996 dukker de nyrike opp for alvor. De kommer i stor grad fra nomenklaturaen, det vil si partieliten fra Sovjetunionen. Forretningsmannen Mikhail Khodorkovskij er ett av mange eksempler på driftige unge menn som sikrer seg sin del av kaka.

Ifølge BBC ble Jeltsin i slutten av sin siste periode som president fullstendig dominert av oligarker som Boris Berezovskij og eier av det engelske Premier League-laget Chelsea, Roman Abramovitsj.

- Utviklingen med at Sovjetunionens tidligere verdier ble samlet på få hender, aksellererte da statens gjeld økte. Med Verdensbankens bifall, innførte Jeltsin en «lån for aksjer»-politikk. Det ble katastrofalt, fordi da staten ikke klarte å innfri lånene, ble aksjer i statsselskap overført til private eiere, sier Kolstø.

Håndplukket etterfølger

Da Jeltsin overraskende annonserte sin avgang som president den 31. desember 1999, hadde han allerede klar en etterfølger, nåværende president Vladimir Putin.

- Jeltsin følte vel at han hadde noen svin på skogen, og sørget for å få valgt Vladimir Putin som sin etterfølger. Noe av det første Putin gjorde som president var å gi amnesti til Jeltsin for alle hans embetshandlinger som president, sier Kolstø. 

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer