STØTTER HASIC: Mohsan Raja ble stemplet som homohater etter at han vant Aftenposten-prisen Årets Osloborger i 2015. Nå rykker han ut for å forsvare Leyla Hasic, kvinnen som går i nikab og er ansatt hos Islamsk Råd Norge. Foto: Charlotte Karlsen / Aftenposten / NTB Scanpix
STØTTER HASIC: Mohsan Raja ble stemplet som homohater etter at han vant Aftenposten-prisen Årets Osloborger i 2015. Nå rykker han ut for å forsvare Leyla Hasic, kvinnen som går i nikab og er ansatt hos Islamsk Råd Norge. Foto: Charlotte Karlsen / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Ble hengt ut som homohater etter Osloborger-prisen. Nå forsvarer han ansettelsen av nikab-bruker

Ble stemplet som homohater da et homofiendtlig Facebook-innlegg kom fram i offentligheten. Nå gir Mohsan Raja støtte til nikab-brukeren Leyla Hasic.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I desember 2015 fikk Mohsan Raja prisen Årets Osloborger av Aftenposten. Avisas egne lesere stemte fram Raja på grunn av hans dugnadsinnsats for flyktningene på Tøyen i Oslo.

To dager seinere ble han stemplet som homohater etter at homofiendtlig innlegg han hadde skrevet den sommeren begynte å spre seg.

Nå uttrykker Raja støtte til 32 år gamle Leyla Hasic, nikab-brukeren som har fått jobb i Islamsk Råd Norge (IRN).

- Jeg opplever at hun går gjennom akkurat det samme som jeg gikk gjennom, og jeg synes måten hun har blitt behandlet på er urettferdig, sier Raja til Dagbladet.

NYANSATT: Leyla Hasic er ansatt i Islamsk Råd. følge stillingsbeskrivelsen skal oppgavene hennes være kommunikasjonsarbeid, søknadsskriving og IT-drift. Foto: Privat
NYANSATT: Leyla Hasic er ansatt i Islamsk Råd. følge stillingsbeskrivelsen skal oppgavene hennes være kommunikasjonsarbeid, søknadsskriving og IT-drift. Foto: Privat Vis mer

Få nikab-brukere

Mediene rapporterte, delvis uriktig, at Hasic skulle i jobben hos IRN være paraplyorganisasjonens ansikt utad, drive kommunikasjonsarbeid og fungere som en brobygger mellom det muslimske miljøet i Norge og storsamfunnet.

At Hasic skulle drive slikt arbeid med det heldekkende plagget nikab, skapte reaksjoner.

Deretter ble det kjent at Hasic ikke skulle fungere som IRNs ansikt utad, men at kommunikasjonsarbeidet det ble henvist til i hennes stillingsbeskrivelse skulle være internt.

IRN fikk likevel kritikk for ansettelsen. Nikab-brukere er en svært marginal gruppe i Norge, og det blir anslått at det ikke er flere enn mellom 50 til 150 kvinner som bruker det heldekkende plagget.

Konspirasjonsteorier

Deretter kom flere tvilsomme kommentarer Hasic tidligere har skrevet fram i offentligheten. På en nettside Dagbladet har sett, skrev hun følgende i 2009:

«Hvorfor var det ikke en eneste jøde på jobb da tvillingtårnene ble angrepet av ‘al-Qaida’? Er det meninga at vi muslimer skal legge oss flate, akseptere at dere dreper våre barn og kvinner? Skal vi godta at dere har lyst å rydde oss vekk fra jordens overflate?».

Påstanden om at det ikke var en eneste jøde på jobb i tvillingtårnene, da USA ble rammet av terror 11. september 2001, har blitt gjentatt en rekke ganger. Men ble tidlig avkreftet og avkledd som en konspirasjonsteori uten hold i virkeligheten.

Generalsekretær i Islamsk Råd, Mehtab Afsar, sa til Dagbladet at han hadde kjent til opplysningene en god stund. De ble også et tema under ansettelsesprosessen.

- Da gjorde hun det helt klart at dette er uttalelser hun tar avstand fra, og som hun angrer på, sa Afsar, og fortalte videre at Hasic angret på det hun hadde skrevet.

Kjenner igjen angeren

Og det er angeren Raja kjenner seg spesielt igjen i, forteller han. Da han ble konfrontert med holdningene han forfektet i sitt Facebook-innlegg, beklaget han uttalelsen.

Til Dagbladet forteller han at han gikk gjennom en lærerik, men krevende prosess.

- Alle bør ha en mulighet til å komme seg videre og legge ting bak seg. Jeg ble satt på plass og det jeg har lært er å respektere alle mennesker. Uavhengig om de er heterofile eller homofile, uavhengig om de går i miniskjørt eller nikab, sier Raja til Dagbladet.

Det er også her han mener Hasic har blitt urettferdig behandlet. Raja mener at jobben som administrasjonskonsulent, i bunn og grunn en kontorjobb, ikke rettferdiggjør medienes dekning av saken eller de krasse reaksjonene.

- Hadde det blitt like mye styr hvis hun hadde fått en vaskejobb i IRN, spør Raja retorisk.

Hasic har imidlertid vært Norges mest profilerte forkjemper for retten til å bruke nikab. I både VG, Dagbladet og lokale medier i Østfold har hun kritisert lokale nikab-forbud, og kjempet mot et lignende nasjonalt forbud. Hun deltok også i NRKs Debatten i september i fjor.

- Jeg mener at nikab gjør meg fri fra veldig mye. Motepress, skjønnhetspress og kroppspress, noe som er et økende problem i verden rundt, ikke bare i Norge, sa hun under debatten, sa hun da.

- Hvis man synes det er så forferdelig med nikab, kan vi ha en dialog med dem det gjelder. Det er alltid bedre enn å henge dem ut, sier Raja.

Grei kritikk, hvis ...

Hadde Hasic vært ansatt i en kommunikasjonsrolle, hadde hele situasjonen vært annerledes, mener Raja.

- Jeg er helt enig i at det hadde vært uheldig å ansett en kvinne i nikab i kommunikiasjonsøyemed, men jeg mener det er en kvinnes rett til å gå med hva hun vil, sier Raja.

- Samtidig tror jeg vi må tenke muligheter og ikke begrensninger når man hører ordet nikab. Alle kjenner sine egne begrensninger, og ingen vil søke på jobber de ikke vet at de ikke kan utføre. Det er bedre at hun har mulighet til å jobbe og være selvstendig enn at hun går på NAV, legger han til.

Men går man med heldekkende klesplagg, må man også ta følgende av det, forteller han videre.

- Går du med nikab eller burka kan du ikke forvente å bli politi. Da må du etter min mening velge.

Fikk midler til brobygging

Ansettelsen av administrasjonskonsulenten Hasic kommer etter at Kulturdepartementet bevilget nesten en halv million kroner for å hjelpe organisasjonen i arbeidet med å styrke dialogen med storsamfunnet og samholdet muslimer imellom, ifølge Klassekampen.

- Islamsk Råd Norge fikk midler til denne stillingen fordi jeg mente de burde bli bedre til å ivareta sin rolle som brobygger. Jeg er redd dette er med på å skape større avstand, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) til NTB.

Også IRN ønsket å bli flinkere til å ivareta oppgavene som paraplyorganisasjon og fremme samhold blant muslimer og deres tilhørighet til det norske samfunnet. Derfor bevilget regjeringen 484 000 kroner i økt driftstilskudd slik at organisasjonen kunne styrke staben med én ansatt.

I et brev som NTB har en kopi av, der departementet midlertidig holder tilbake økningen, blir det understreket flere steder at de økonomiske tilskuddene til IRN gis under forutsetning av at organisasjonen skal «fremme samhold blant muslimer og tilhørighet til det norske samfunnet».