Lukket møte i Kina:

Ble historisk

Kinas politiske elite samlet seg for å vedta historien til landets ledende parti KKP.

MARKERE SEG: Forsker mener møtet er Kinas president Xi Jinpings forsøk på å markere seg i moderne kinesisk historie. Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters
MARKERE SEG: Forsker mener møtet er Kinas president Xi Jinpings forsøk på å markere seg i moderne kinesisk historie. Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters Vis mer
Publisert

Kinas president, Xi Jinping, har fått et stort løft, etter at den politiske eliten i landet avholdt et lukket møte med det kinesiske kommunistpartiets (KKP) sentralkomité. Møtet fant sted i Beijing og varte i fire dager.

Under møtet vedtok politikerne en «sjelden historisk resolusjon» som berømmer presidentens «avgjørende betydning» i foryngelsen av den kinesiske nasjonen, ifølge The Guardian.

Sentralkomiteen er partiets høyeste organ og blir valgt hvert femte år.

Møtet i seg selv er standard prosedyre, men resolusjonen kan bli historisk. Analytikere mener nemlig at møtet vil forme innenrikspolitikken og samfunnet i flere tiår framover, ifølge avisa.

«De tre store»

KKP er det ledende partiet i Kina og regnes som verdens største politiske parti med 85 millioner medlemmer. Den historiske resolusjonen vil bli den tredje siden partiet ble grunnlagt i 1921.

De tidligere resolusjonene fant sted i 1945 da Mao Zedong satt målene for partiet, og i 1981 da Deng Xiaoping kritiserte partiets tidligere mål under Maos styre.

Seniorforsker ved NUPI, Bjørnar Sverdrup-Thygeson, sier til Dagbladet at møtet nåværende statsleder Xi Jinping avholder ser ut til å være hans forsøk på å etablere seg som en av de «tre store» i moderne kinesisk historie.

SENIORFORSKER: Bjørnar Sverdrup-Thygeson er seniorforsker ved NUPI. Foto: NUPI
SENIORFORSKER: Bjørnar Sverdrup-Thygeson er seniorforsker ved NUPI. Foto: NUPI Vis mer

- For å oppnå dette benytter han en liknende strategi som de to andre «store», sier Sverdrup-Thygeson og henviser til de tidligere statslederne Mao og Deng.

- I korte trekk handler det om at toppmøtet vedtar en resolusjon som definerer konsensus om kommunistpartiets plass i historien og hvor man skal videre. Dette har tradisjonelt vært en særs viktig plattform for politisk makt i Kina.

Ny renskriving

Foreløpig er det resolusjonen under Deng som er mest kjent - da ble Maos styre sterkt kritisert, og Kina ble åpnet opp og økonomien utviklet.

Sverdrup-Thygeson tror det som nå kommer er en ny renskriving av historien, hvor man sannsynligvis i større grad likestiller de to epokene i historien. Man skal ikke kritisere Mao på bakgrunn av Deng - eller motsatt. Det vil, ifølge Sverdrup-Thygeson, gi noe økt legitimitet til alt som fant sted under Mao sin tid.

- Som i mange autoritære regimer er hvordan man skriver fortida intenst og tett knyttet til den politiske framtida. Når Xi nå tar dette grepet regner alle med at det er en del av forberedelsene han gjør på å bli den første kinesiske statsleder i nyere tid, som sitter ut over de tilmålte to periodene som har vært vanlig til nå, sier seniorforskeren.

MERKELIG SYN: Dette synet, på den japanske øya Okinawa, har skapt stor oppmerksomhet på Tiktok. Reporter: Emma Dalen. Video: @kylesthenix Vis mer

Autoritær dreining

Noen av de politiske endringene under resolusjonen under Deng handlet om å ikke tillate en mann for mye makt. Som et resultat ble det grunnlovsfestet at Kinas leder bare satt i to perioder før stafettpinnen gikk videre.

Nåværende president Xi nærmer seg nå slutten på sin andre femårsperiode ved makten.

- Xi har allerede fjernet begrensingen på perioder i grunnloven, og det blir i den sammenheng en ytterligere autoritær dreining i Kina, sier Sverdrup-Thygeson.

Han legger til at styret kan gå fra et prinsipp om kollektivt lederskap under Dengs tid, til et mer toppstyrt lederskap under Xi.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer