FORFATTER: Eirik Veum har forventer reaksjoner etter at han i sin bok om Hirden navngir 962 nordmenn som ble dømt for landssvik. Foto: Kagge Forlag
FORFATTER: Eirik Veum har forventer reaksjoner etter at han i sin bok om Hirden navngir 962 nordmenn som ble dømt for landssvik. Foto: Kagge ForlagVis mer

- Ble kastet ut under arbeidet med nazi-boka

Forfatter Erik Veum er forberedt på ytterligere reaksjoner når han nå navngir 962 nordmenn som ble dømt for landssvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag kom boka «Nådeløse nordmenn - Hirden 1933-1945» ut. Den er skrevet av Eirik Veum, og omhandler Nasjonal Samlings kampenhet og paramilitære organisasjon, Hirden, som ble opprettet i 1933.

Boka er den andre i triologien «Nådeløse nordmenn».

- Bokserien tar for seg krigsforbrytelser på norsk jord begått av nordmenn, og Hirden var dermed en naturlig del to av denne serien. Jeg har dokumentert at Hird-medlemmer utførte krigsforbrytelser på norsk jord i større skala enn tidligere antatt. At tenåringer deltok i massakrer har for eksempel vært ukjent hittil, sier Veum til Dagbladet.

Navngir medlemmer - Hva overrasket deg mest under arbeidet med boka?

- Omfanget av torturen har overraska mest. Drapene og drapsmetodene har gjort inntrykk, og hvordannoen bevisst mishandlet ved å stikke ut øyne eller ødelegge kjønnsorganer.

I boka navngir Veum 962 nordmenn som ble dømt for landssvik, og forfatteren sier han forventer at det vil komme reaksjoner fra deres etterkommere.

- Erfaringen fra forrige bok er at etterkommerne deler seg i to. En del er negative til navngivingen. De blir sinte og lei seg, og noen får nok også sjokk. Det har jeg forståelse for. Jeg har selv slektsskap til personer fra begge sider under krigen. Den andre delen etterkommere - overraskende mange, faktisk - reagerer positivt. De sier det er bra at opplysningene kommer fram, da de har lett etter svar i 70 år, sier Veum, som forteller at han i løpet av forfatterskapet også har vært i kontakt med flere Hird-medlemmer som fortsatt lever.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da vi kartla antall gjenlevende medlemmer for fire år siden kom vi til et tredve-talls personer. Flere av dem har bidratt i boka, gjennom intervjuer. Andre har mislikt prosjektet, og jeg har opplevd å bli kasta ut av noen, sier han.

Vil ikke kaste mistanke - Har du arbeidet mest som journalist eller historiker under arbeidet med boka?

- Arbeidsmetodene mine har vært journalistiske. Jeg er vant til å kunne bli ettergått og kontrollert, og poenget med å navngi har vært for at jeg også skal kunne bli det her. I tillegg har et viktig motiv ved navngiving vært å ikke kaste mistanke over tusenvis av mennesker som ikke begikk disse krigsforbrytelsene.

HIRDEN:  Her paraderer unghirden på Stortorvet i Oslo i mars 1942.
 Foto: Scanix
HIRDEN: Her paraderer unghirden på Stortorvet i Oslo i mars 1942. Foto: Scanix Vis mer

- Du har navngitt personer helt ned i 15-årsalderen. Hvorfor har det vært nødvendig?

- Hvor jeg skulle sette grensa har vært et viktig spørsmål. Jeg valgte å sette den ved det som var straffbar lavalder under krigen - det vil si de som var gamle nok til å få straff den gangen.

- Kunne brukt fornavn Historiker Michael Stokke er en av dem som reagerer på at Veum har valgt å navngi alle Hird-medlemmene. Han jobber selv med en doktorgrad om de jugoslaviske arbeiderne som ble holdt på i alt fem leire i Nordland og Finnmark i ni måneder i 1943.

- Mange av vaktene gjorde aldri noen forbrytelser mot jugoslavene, men ble dømt for sitt medlemskap av NS. De har sonet sin straff og skal ikke få påminnet det de gjorde, sier Stokke til Dagbladet og fortsetter:

- Mange av dem er i dag døde, så nå er det barna som må lide og høre om de triste ting. Han hadde ikke trengt å ta med fullt navn på alle medlemmene, men fornavn eller initialer.

SERIE: «Nådeløse nordmenn — Hirden 1933-1945» er den andre av tre bøker om nordmenn i tysk tjeneste under krigen. Foto: Kagge Forlag
SERIE: «Nådeløse nordmenn — Hirden 1933-1945» er den andre av tre bøker om nordmenn i tysk tjeneste under krigen. Foto: Kagge Forlag Vis mer