PÅGREPET: Den 51 år gamle kvinnen ble arrestert mindre enn to uker etter at hun kjørte i hjel 68 år gamle Douglas Parkhurst. I ettertid har det vist seg at mannen, som ble hyllet som en helt, har båret på en mørk hemmelighet i mange år.
PÅGREPET: Den 51 år gamle kvinnen ble arrestert mindre enn to uker etter at hun kjørte i hjel 68 år gamle Douglas Parkhurst. I ettertid har det vist seg at mannen, som ble hyllet som en helt, har båret på en mørk hemmelighet i mange år.Vis mer

Ble kjørt i hjel mens han reddet barna, men han skjulte en mørk hemmelighet

Det tok nesten 50 år.

En 51 år gammel kvinne ble fredag arrestert etter at hun kjørte inn på en baseballbane for barn i delstaten Maine nord på USAs øst-kyst.

Videoer fra hendelsen viser hvordan kvinnen tok en stor sving ute på banen, før hun satte fart mot en port som skiller banen fra parkeringsplassen.

Der sto 68 år gamle Douglas Parkhurst i nærheten av en gruppe barn.

Vitner forteller ifølge Washington Post at Parkhurst fikk barna vekk fra bilens bane, og at han forsøkte å stenge porten for å holde bilen inne på området, men at han ble påkjørt etter å ha reddet barna. Han døde på vei til sykehuset.

Både vitner og politiet stemplet med en gang 68-åringen som dagens helt, men etter hvert som nyheten nådde Fulton i New York ble det klart at heltehistorien var mer komplisert.

Parkhurst hadde i en årrekke båret på en mørk hemmelighet.

31. oktober 1968

Den 31. oktober 1968 var de to søstrene Carolee og Darlene Ashby ute og gikk i den lille byen. Det var halloween, og søstrene var ute på godtejakt da storesøster Darlene plutselig kjente et rykk i armen Carolee holdt i.

Hun har senere sagt at det føltes som om «noen hadde rykket søsteren vekk», og at hun «umiddelbart visste at hun ikke lenger var der».

Artikkelen fortsetter under annonsen

En bil hadde kommet over midten av veien og truffet den fire år gamle jenta med voldsom kraft. Hun ble funnet nesten 50 meter lenger opp i gata. Sammenstøtet hadde vært så voldsomt at hun hadde blitt slått ut av cowboy-støvlene hun hadde på seg.

Føreren av bilen som kjørte på og drepte den lille jenta stakk av fra åstedet, men politiet fikk raskt inn et tips om en 18 år gammel mann som skulle ha krasjet bilen sin i en stolpe og kommet hjem oppløst i tårer.

18-åringens navn var Douglas Parkhurst.

Innrømmelse

Politiet gjennomførte avhør med den unge mannen. De undersøkte skadene på bilen hans og gjorde åstedsundersøkelser på stedet han sa han kolliderte med en lyktestolpe, men han ble aldri siktet for påkjørselen.

Kort tid etter dro Parkhurst til Vietnam for å tjenestegjøre i krigen, og saken forsvant fra politiets agenda i en årrekke inntil en «cold case»-gruppe begynte å se på saken igjen for fem-seks år siden.

I mars 2013 banket politiet igjen på døra hans. Parkhurst nektet for at han husket noe fra den aktuelle dagen, men myndighetene fortsatte å presse ham.

Det endte med at han møtte statsadvokaten som informerte Parkhurst om at saken uansett var foreldet, og at han ikke ville bli straffet dersom han innrømmet å ha kjørt på Carolee Ashby.

Mindre enn to uker at politiet banket på døra hans, innrømmet han påkjørselen.

«Hørte et dunk»

I en skriftlig forklaring, gjengitt av Syracuse.com, forklarte Parkhurst at han hadde vært ute og drukket med brødrene sine den kvelden ulykken skjedde:

«Jeg hørte et dunk. Det hørtes ut som om jeg hadde truffet en hund, men jeg så aldri hva jeg traff. Jeg kan ikke huske at jeg så noen barn, men jeg er overbevist om at det var jenta jeg traff».

Han innrømmet også å ha løyet for politiet i 1968, men at han samtidig ønsket at de hadde utfordret ham mer på historien hans. Han skrev at det ville fått ham til å fortelle sannheten.

I 2014 hadde Syracuse.com en lengre spesial på hvorfor det hadde tatt så lang tid for politiet å finne gjerningspersonen, og det var da Parkhurst flyttet til Maine etter at historien ble kjent i området hvor han bodde.

I et intervju med Press Herald sier Carolees søster Darlene at det er ironisk at Parkhurst skulle dø under de samme omstendighetene som hennes søster gjorde for så mange år siden.

- Jeg vet at moren min hadde vært takknemlig for at barn ble reddet. Det kan hende jeg vil være i stand til å tilgi ham, men ikke ennå, sier hun.