SNAKKER UT: Åtte år etter at den lille japanske byen havnet på verdenskartet for sin fangstvirksomhet, snakker de ut. Foto: AFP PHOTO / Sea Shepherd Conservation / NTB Scanpix
SNAKKER UT: Åtte år etter at den lille japanske byen havnet på verdenskartet for sin fangstvirksomhet, snakker de ut. Foto: AFP PHOTO / Sea Shepherd Conservation / NTB ScanpixVis mer

Hvalfangst:

Ble lagt for hat over hele verden etter bildene av det blodrøde havet

Nå snakker de ut for første gang.

(Dagbladet): Det er åtte år siden dokumentarfilmen «The Cove» gjorde den lille byen Taiji på Japans østkys verdenskjent.

Filmen tok for seg delfin- og hvalfangsten i området, og framprovoserte demonstrasjoner over hele verden.

Innbyggerne, og de ufrivillige rolleinnehaverne i filmen, har lenge valgt å tie om jakten og spetakkelet som fulgte den Oscar-vinnende dokumentaren, men nå snakker de ut.

Skammer seg ikke

I et intervju med britiske The Guardian sier Yoshifumi Kai, en av de ansvarlige for byens fiskevirksomhet, at det er en grunn til at de har valgt å tie. Han mener de ikke har noe å tjene på å snakke, og hevder at aktivistene ønsker å framprovosere konflikter.

Et av punktene de har fått mye kritikk for, er at de skjuler selve avlivingen av dyrene. Kai sier at de ikke skammer seg.

BLODIG: Bilder brukt i «The Cove» viser havet farget rødt av blod. Foto: AFP PHOTO / Sea Shepherd Conservation / NTB Scanpix
BLODIG: Bilder brukt i «The Cove» viser havet farget rødt av blod. Foto: AFP PHOTO / Sea Shepherd Conservation / NTB Scanpix Vis mer

- De sier at vi holder ting skjult fordi vi vet at det vi gjør er umoralsk og feil, men det bare tøys. Man ser aldri kyr eller andre dyr blir slaktet i full offentlighet heller. Det er ikke noe man gjør i det åpne, sier han.

De første nedtegningene om fangsten stammer fra tidlig på 1600-tallet. Ved å fortsette fangsten i dag, sier innbyggerne i Taiji at de bringer videre en tradisjon som ble startet av deres forfedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Utenlandske aktivister forstår ikke hvorfor vi «dreper disse søte dyra», men vi ser på dem som en nødvendig kilde til mat. Det gjelder selv i dag. Da jeg var en liten gutt husker jeg at en tredel av byen møtte opp hver gang en hval ble bragt til land. Det var fordi de trengte maten. Vi er takknemlig for hvalene, og det er det vi vil at folk fra Vesten skal forstå, sier ordfører Kazutaka Sangen.

Drivjakt

De kontroversielle opptakene som ble vist i «The Cove» er fanget med kamuflerte kameraer både på land og i vann, og viser drivjakten som har fått så mye kritikk.

Båtene lokaliserer og følger en flokk delfiner i åpent vann mens de slår metallstenger mot skroget for å forvirre dyrene som bruker sonar for å orientere seg.

Deretter blir de gjetet inn i ei bukt der de enten blir avlivet eller tatt til fange for videresalg til akvarier.

Profittmessig er det ikke store summer å tjene på hval- og delfinkjøttet, men et levende individ kan ifølge The Guardian selges videre for opptil 70 000 kroner. Et trent eksemplar kan gå for så mye som 350 000 kroner i USA.

Tidligere delfintrener

Hovedrolleinnehaveren i den prisbelønte dokumentaren, Ric O'Barry, var selv trener for delfinene som spilte i den kjente og folkekjære TV-serien «Flipper» der en tumler-delfin hadde hovedrollen.

Men etter at en delfin ifølge ham døde i armene hans etter å ha «tatt selvmord» ved å lukke pustehullet sitt, skiftet han syn på delfiner i fangenskap.

Han har viet livet sitt til å kjempe for delfiners frihet, og så sent som i fjor ble han stoppet på vei inn i Japan.

Myndighetene ville ikke slippe ham inn i landet på turistvisum, og han ble holdt på Narita-flyplassen i Tokyo før han igjen måtte forlate landet. I en e-post til sin sønn skrev han:

«Jeg blir holdt her. I en verden der så mye av det som er vilt har gått tapt for oss, må vi la disse nydelige delfinene svømme fritt.»

Grindadráp

Japan er ikke det eneste landet som har drivjakt på delfiner og små hvaler. Årlig svømmer store flokker grindhval forbi Færøyene, og jakten foregår i stor grad på samme måte som i Taiji.

Jakten, som ikke finner sted på en gitt dato, er ikke-kommersiell, og lokalt forankret. Alle som har tilstrekkelig trening og er lisensiert til å ta livet av en grindhval med et spesielt spyd, kan delta.

Det skal også bare skje i viker og fjorder som er godkjent for dette.

Tidligere har det vært slik at alle kunne delta, og det ikke var noen krav til hva man brukte til å avlive hvalene, men dette har blitt endret ved flere anledninger - blant annet i 2015 etter massiv kritikk fra flere dyrevernorganisasjoner.

Tradisjonell fangst

Blant annet den internasjonale organisasjonen People for the Ethical Treatment of Animals (PETA) har en pågående kampanje der de vil ha slutt på fangsten som har pågått i mer enn 700 år.

- Metallkroker blir kjørt inn i pustehullene til de strandede hvalene, før ryggraden deres blir skåret over. Dyrene blør sakte ihjel. Hele familier blir slaktet, og enkelte hvaler svømmer rundt i blodet til familiemedlemmene sine i flere timer, heter det i kampanjen.

Daværende statsminister Kaj Leo Holm Johansen forsvarte i 2015 den tradisjonelle jakta i en e-post til svenske Aftonbladet.

- Hvalfangsten på Færøyene skjer i samsvar med internasjonal lov, og grindhval fins i rikelige mengder i Nordøst-Atlanteren. Fangsten på Færøyene er holdbar og fullstendig regulert, med fokus på dyrenes velbefinnende, skrev han.