Sommeren 1987 ble Olaf Olsvik skilt. Han fikk søvnproblemer og oppsøkte legen. «Lett deprimert», sa mannen i hvit frakk og skrev ut en resept på det beroligende medikamentet Vival. 15 år senere var Olsvik tung narkoman og innlagt på psykiatrisk avdeling for fjerde gang. Olsvik hadde i utgangspunktet bare trengt hjelp i forbindelse med et samlivsbrudd. Men senere husket han knapt hvorfor han hadde tatt pillene, alt Olsvik satt igjen med var avhengigheten, og et behov for stadig flere piller. Altfor mange ender opp som Olsvik, som avhengig av medikamenter. I 2007 tygget mer enn 550 000 nordmenn beroligende, smertestillende eller søvnfremkallende piller. Det er mer enn noensinne. Og kanskje enda mer urovekkende: gjennomsnittsbrukeren inntok nesten 200 døgndoser i året. Også det mer enn noensinne. Og her ligger det største paradokset, fordi piller som Vival, Valium og Imovane anbefales bare brukt over en kort periode på to til fire uker, eller i «et begrenset tidsrom og fortrinnsvis i lave doser». Virkningen av langvarig bruk finnes meg bekjent ikke dokumentert.