Ble syk etter arbeidspress: - Uforsvarlig

Inger Bjella Stavn ble utbrent etter høy belastning som intensivsykepleier i starten av pandemien. Det kvalifiserer trolig ikke som godkjent yrkesskade, ifølge Norsk Sykepleierforbund, som mener reglene må endres.

SYKMELDT: Intensivsykepleier Inger Bjella Stavn mener konsekvensene av arbeidsbelastningen hun og kollegene har stått i under pandemien bør implementeres i regelverket for yrkesskade og yrkessykdom. Foto: Privat
SYKMELDT: Intensivsykepleier Inger Bjella Stavn mener konsekvensene av arbeidsbelastningen hun og kollegene har stått i under pandemien bør implementeres i regelverket for yrkesskade og yrkessykdom. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
LES ALT OM CORONA

For ett år siden ble intensivsykepleier Inger Bjella Stavn (40) fulltidssykemeldt. Fastlegen konkluderte med utbrenthet.

Hun hadde da jobbet siden mars med coronapasienter ved intensivavdelingen på Bærum sykehus - et av sykehusene som i forhold til størrelsen hadde størst pågang av covid-19-pasienter i starten av pandemien.

Til Dagbladet forteller Stavn om belastende arbeidsdager da første smittebølge skylte innover landet. Antall ansatte sto på ingen måte i forhold til pågangen.

Samvittigheten gjorde at hun fortsatte, fram til kroppen etter drøye åtte måneder sa stopp.

Ikke godkjent som yrkesskade

Intensivsykepleieren er fortsatt 50 prosent sykmeldt.

Ifølge fagbladet Sykepleien, som først omtalte saken, meldte hun nylig utbrentheten inn til Arbeidstilsynet og Nav som yrkesskade, sammen med sin arbeidsgiver.

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, mener det er lite som tyder på at en slik tilstand vil bli godkjent.

Lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid, kan nemlig ikke godkjennes som yrkesskade. Utbrenthet og liknende tilstander er heller ikke listet opp i forskriften som fastsetter hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade.

Det er urimelig, mener forbundslederen.

- Regelverket treffer ikke denne gruppa innen offentlig sektor, som tradisjonelt består av kvinner som har kommet inn i arbeidslivet de siste 50 åra. Det er siktet mot typiske skader i mannsdominerte sektorer, sier Larsen.

Hun påpeker at reglene ikke har blitt vesentlig revidert på over 50 år.

Blant forbundets medlemmer, sykepleiere, er de typiske arbeidsrelaterte helseplagene det meldes om muskel- og skjelettplager etter tunge løft, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og ulike former for utmattelse.

- Dette er lidelser arbeidsgivere diskuterer om kan relateres til jobb, men i mange år har vi sett at dette er tilstander man som sykepleier er utsatt for i stor grad, og som kan føre til sykdom.

- Faglig uforsvarlig

Inger Bjella Stavn er ikke i tvil om årsaken til at hun ble utbrent.

- Jeg ble utbrent fordi jeg som intensivsykepleier må være med på å bryte arbeidsmiljøloven, helsepersonelloven og pasientrettighetsloven fordi vi er underbemannet, sier hun.

Det var spesielt etter én vakt, i starten av pandemien, at de første symptomene oppsto.

- Jeg var alene med to dårlige coronapasienter på respirator. I tillegg hadde jeg tre sykepleiere på opplæring som aldri hadde jobbet på intensiven, eller som ikke hadde gjort det på over 15 år.

- Hvordan opplevdes det?

- Det var faglig uforsvarlig for alle parter, sier Stavn, og fortsetter:

- Etter dette sluttet jeg å sove på nettene, og jeg kjente et press i brystet. Kroppen var på høygir og jeg var gråtelabil til alt og alle som snakket med meg.

I retrospekt mener intensivsykepleieren at hun burde vært sykmeldt allerede etter denne vakta.

- Jeg visste hvor mange som manglet på jobb. Da føltes det umoralsk og ukollegialt å sykmelde seg. Det gikk på akkord med alt jeg står for.

KRITISK: Inger Bjella Stavn er kritisk til den lave intensivkapasiteten i sykehusene. Foto: Privat
KRITISK: Inger Bjella Stavn er kritisk til den lave intensivkapasiteten i sykehusene. Foto: Privat Vis mer

Gjør ingenting med systemet

Stavn forklarer at intensivsykepleierne vanligvis skal bytte på å være inne hos en ustabil coronapasient på respirator. Da man har overtatt én eller flere av organenes funksjoner må pasientene overvåkes kontinuerlig. Rommet kan ikke forlates.

I tillegg har man protokoller for hvor ofte pasientenes kroppsdeler skal snus, for å unngå at personen får skader av å ligge der.

- Hvis jeg ikke har noen som kan hjelpe meg å snu deg fra å ligge på magen så og så lenge, vil jeg bidra til å gi deg skader, inn- og utvendig, i tillegg til det som er grunnen til at du ligger der. Det er et avvik, som fører til at jeg er med på å gjøre deg dårligere, i stedet for å bidra til at du blir bedre. Å stå i slike situasjoner gjentatte ganger gjør noe med deg.

Hun understreker at hun er svært glad i jobben sin, når den kan utføres faglig forsvarlig, og beskriver intensivavdelingen ved Bærum sykehus som et tverrfaglig sterkt team med et godt arbeidsmiljø. Hun opplever at lederne har ivaretatt henne og kollegene etter beste evne.

Ifølge sykepleieren føres også avvik flittig, og løftes fram.

- På tross av dette gjør politikerne ingenting med systemet vi jobber under, sier hun.

- Må melde fra

Overfor Sykepleien bekrefter avdelingssykepleier ved intensivseksjonen ved Bærum sykehus, Roar Plassen, at det har vært «tøft og travelt» på avdelingen.

Presset på sykepleierne beskrives som stort også før pandemien.

- Selv om Inger har opplevd det som tøft, har vi gjort mye underveis, som å få flere stillinger. Men de er fortsatt ubesatt på tross av aktiv rekruttering. Folkene vi trenger er ikke der, sier Plassen, som legger til at de også har sikret en lønnsøkning for flere grupper spesialsykepleiere med ti og tjue års ansiennitet.

Stavn understreker at underbemanningen er et problem som går flere tiår tilbake. Likevel mener hun at den ekstra belastningen som oppsto da coronaviruset traff norske sykehus bør anses som en såkalt «plutselig eller uventet ytre hendelse», som kan kvalifisere som yrkesskade.

- Det er ekstremt viktig at jeg på vegne av landets intensivsykepleiere melder fra. Under første bølge måtte jeg, på grunn av underbemanning, bryte alle lovene jeg er pålagt å følge. Jeg ble utsatt for mer enn det man kan makte, sier hun.

- Hvis ikke dette er alvorlig, så forstår jeg ikke hva som er alvorlig.

Regelverket skal gjennomgås

Stortinget har bedt regjeringen om å legge fram forslag til endring av yrkesskadereglene, slik at de står i forhold med samfunnsutviklingen de siste 30 åra. Lista over yrkessykdommer skal også oppdateres.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil forbedre regelverket.

Norsk Sykepleierforbund mener det haster å få på plass et lovverk som inkluderer typiske skader og helseplager for ansatte i helsesektoren.

- Ikke minst handler det om kapasitet i helsetjenesten. Vi vet at sykepleieres avgangsalder i gjennomsnitt er 59 år, altså mange år før pensjonsalder og før yrkesgrupper i andre sektorer - ofte fordi de blir syke, skadd eller uføre. Dette er viktig for å beholde dem i jobb, og for rekruttering av nye sykepleiere til et yrke som bør være trygt, sier leder Lill Sverresdatter Larsen.

Dagbladet har spurt Arbeids- og sosialdepartementet når man kan forvente at et forslag til endring i reglene er klart, og hvilke eventuelle endringer som vurderes.

- Det er for tidlig å si noe om hvilke endringer man ser på som viktigst å få inn i et oppdatert regelverk, skriver kommunikasjonsenheten i en e-post til Dagbladet.

Departementet opplyser at det ikke foreligger noen konkret tidsplan for når arbeidet skal ferdigstilles.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer