Ble torturert, isolert og frarøvet sin identitet

Han opplevde helvete i to og et halvt år. Redningen ble kontakten med himmelen. Den svenske Guantanamo-fangen Mehdi Ghezali har gitt sitt første intervju.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For to og et halvt år siden ble 22-åringen Mehdi Gezali til «US9SWE000166». Han ble plassert i et frimerke av en fengselscelle på et sted i et land han ikke visste hvor var. Han ble torturert og pint, mista begreper om tid og ble nekta kontakt med sine medfanger.

lørdag

kom han tilbake til Sverige og forteller for første gang om sine opplevelser i det omstridte amerikanske fengselet.

Det er en journalist i den svenske avisa

Dagens Nyheter

som har møtt 25-åringen på et hemmelig sted og hørt ham fortelle sin historie. En historie om frykt, isolasjon og smerte.

Ukjent sted

På nyåret 2002 blir Mehdi Ghezali arrestert i Pakistan etter et opphold i Afghanistan, fordi han blir ansett for å være en «illegal stridende».

Svensken blir derfra ført til et amerikansk fengsel i Afghanistan og kan fortelle om en tøff tid.

- Behandlingen i Aghanistan var svært brutal, sier Gezali.

To uker senere sitter han fastspent og blindet på et fly til Cuba, men selv vet han ikke at det er dit han skal.

Det første han ser da han stiger av flyet er vakter. Masse vakter. Han tror han har kommet til USA. Andre fanger tipper på Kuwait eller Saudi-Arabia på grunn av klimaet. Men ingen vet.

Taus

«US9SWE000166» blir plassert på avdelingen X-ray, røntgen. Der er det beinharde forhold. Fangene sitter i bur med ståltrådnetting. De skal «gjennomlyses» - amerikanerne skal vite alt. Disse fangene blir ansett for å ha stor informasjonsverdi.

Forhørene begynner med en gang. Gang på gang på Gezali fortelle historien sin.

- De tok det opp på bånd. En av de amerikanerne som var med på forhøret kunne svensk. Jeg fortalte alt jeg visste og svarte på alle spørsmål, sier Gezali.

Likevel forsetter amerikanerne å avhøre Gezali nesten hver dag.

Etter et halvår bestemmer han seg for ikke å snakke. Fra dette tidspunktet svarer han ikke engang med enstavelsesord.

Dette får amerikanerne til å skjerpe tonen. Avhørene blir lengre og tøffere og Gezali får ikke lenger ta imot brev hjemmefra. Iblant blir han isolert.

Og forholdene blir verre. Samtidig med at svenske myndigheter gjennom diplomatisk virksomhet fremmer Guantanamofanges sak, tar amerikanerne i fengselet stadig hardere grep om fangen. Han beskriver de forhørene han nå går gjennom går som ren tortur.

- Jeg flyttes fra celle til celle en gang i timen. Stadig nye forhør som varer i timevis.

Til slutt kan forhørene vare ti timer i strekk. Gezali sitter ofte fastbundet under hele seansen. Han forteller hvordan han utsettes for kraftige og intensive lysstøt, i tillegg til musikk med svært høyt volum eller bare et høyt sus.

Han blir bastet og bundet med kjetting, og holdes i grusomme stillinger over lang tid. Han kjenner at føttene svulmer opp og at det verker over alt.

Kontakt med Gud

Guantanamo ble for tøft for mange av Gezalis medfanger. Det amerikanske forsvarsdepartementet, Pengagon, har sjøl rapportert om 34 sjølmordsforsøk.

Gezali tenkte aldri i disse baner. Det forklarer han med sin gudstro.

- Jeg fikk mer og mer kontakt med Gud. Uten ham ville jeg aldri klart meg, sier han.

Et eksemplar av koranen på arabisk var også den eneste boka Gezali fikk ha i fengselet.

Ghezadi sier at amerikanerne forsøker å få ham fra sin gudstro. Dette gjør de gjennom å lokke ham med sex. En kvinne blir sent inn i den lille cella hans for å friste ham. Han står imot.

Reiser hjem

Svenskenes anstrengelser gir omsider resultater. Den sjette juli får Gezali beskjed at han skal hjem.

Før han drar må han skrive under på et papir om at han ikke skal true USA eller være med i terroristgrupper. Han er i tvil om han skal skrive under fordi han frykter at det kan bli sett på som et bevis på at han har vært terrorist. Men etter råd fra svenskene gjør han det til slutt. Så får han reise hjem.

Han har med seg en tung bagasje - minnene om det han har vært gjennom. Han er psykisk utmatta etter to og et halv år bak piggtrådgitter. Han bærer dessuten med seg fysiske spor etter oppholdet. Tennene er i elendig forfatning fordi fangene ikke gis anledning til skikkelig tannpleie. Det er mye som skal på plass.

Han er bare 25 år, men Gezali har ikke så mange tanker om framtida. Han må først gjøre seg ferdig med fortida.

SLITEN: Mehdi Ghezali sliter med ettervirkningene av fengselsoppholdet.
SULTESTREIK: Mehdi Ghezalis, far som også er hans navnebror, har kjempet en lang kamp for å få sønnen ut av fangeskapet. I 2002 innleda han en sultestreik og stilte seg selv i bur for å synliggjøre hva slags forhold sønnen levde under.
GLAD PAPPA: Mehdi Ghezali smilte bredt da han fikk meldinga om sønnens løslatelse.