Ble truet med ljå

STAVANGER (Dagbladet): - Han var helt desperat, sier Anita Eie (18). Hun tenker fortsatt tilbake på den skjebnesvangre natten for tre år siden. Hun ble truet på livet med en ljå av den drapsiktede 24-åringen i Tom Halvorsen-saken. For ugjerningen ble 24 åringen dømt til 7 måneders fengsel av Sandnes herredsrett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var i september 1994 at den drapssiktede gikk amok på en privatfest i Sandnes. Etter basketak med flere av festdeltakerne, tok han Anita Eie som gissel. Han hadde et rustent ljåblad som han holdt opp mot strupen hennes. Han truet med å drepe henne om ikke de andre festdeltakerne kom seg vekk. Anita Eie gråt og var vettskremt. Hun var bare 15 år og følte seg maktesløs i de sterke armene til den drapssiktede 24-åringen.

- Jeg husker bare bruddstykker fra den natten. Jeg har prøvd å fortrenge episoden, men den sitter fortsatt tungt i kroppen. Jeg var sikker på at han kom til å drepe meg, forteller Anita Eie til Dagbladet.

Lagt i jern

Politiet, naboer og folk på festen prøvde å roe ned 24-åringen som hele tiden klemte han ljåbladet mot strupen til Anita. Etter en halvtimes forhandlinger slapp han henne plutselig og ble raskt lagt i jern av politiet. For ugjerningen ble 24-åringen dømt til sju måneders fengsel av Sandnes herredsrett. Herredsretten mente i sin domsavsigelse at det må karakteriseres som hell at det ikke skjedde noe enda mer alvorlig.

Den dramatiske episoden i 1994 satte sine spor i et ungt sinn. Anita hadde behov for psykologhjelp etter den traumatiske opplevelsen. At det var den samme mannen som nå har tilstått å ha drept Tom Halvorsen, gjør henne skremt.

- Han var helt vill, og nå forstår jeg at det hele kunne ha gått adskillig verre, sier Anita.

Var en venn

24-åringen var i samme ungdomsgjeng som Anita. De snakket ofte om fortrolige ting. Spesielt om ting fra oppveksten.

- Vi kom godt overens. Vi snakket åpent med hverandre. Jeg trodde jeg kjente ham godt, sier Anita.

Hun vil ikke spekulere i hva som kan være årsaken til at han skal ha drept tanangergutten.

- Jeg følte på meg at jeg ikke kunne stole på ham, sier hun.

Anita blir redd når noen har kniver. Hun føler også ubehag når saken blir nevnt blant vennene.

- Jeg prøver å glemme hele greia, og vil helst snakke lite om det.