Blek erklæring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Kulturminister Trond Giske meldte seg i går på i samfunnsdebatten. Ministeren har vært beskyldt for å delta for ivrig i det kulturelle selskapslivet, på bekostning av aktiv politisk handling. Hittil har han ikke fremmet nye saker i Stortinget. Derfor er det synd at hans programerklæring i Aftenposten i går minner litt for mye om en takk-for-maten-tale. Statsråden sier mye om hvordan det norske samfunnet skal bli, men lite om hva han selv skal bidra med.

• Det rød-grønne regjeringen gikk til valg på et kulturløfte i femten konkrete punkter. Nå tar han fatt i det fjortende, og fokuserer på det flerkulturelle samfunnet. Det er et godt signal, men dét er også alt det er. Når Giske stiller seg svært positiv til kulturens kraft generelt og kulturelt mangfold spesielt, er det vanskelig å være uenig med ham. Vi hadde ventet noe mer offensivt, og noe mer konkret.

• Problemet for enhver kulturminister i Norge er at det viktigste arbeidsredskapet han får utdelt er en saks. Statsråden trenger en bedre verktøykasse for tiltak og stimuli. En kulturministers ansvar er større enn å klippe snorer og klappe alle gode krefter på ryggen. Giske ønsker mangfold, og kritiserer mange norske teatre for å være like etnisk homogene som en norsk småby på femtitallet. Men han skyter seg selv i foten når han skriver at vi ikke er i mål før en pakistansk skuespiller kan spille Peer Gynt uten at noen tenker over at det er noe spesielt. Han etterlyser det flerkulturelle samfunn, men sier samtidig at det er et mål at det flerkulturelle skal bli meningsløst.

• Kulturelt mangfold innebærer nettopp forståelse for forskjeller og anerkjennelse av at vi blir beriket gjennom disse. Det må være et mål å åpne det etnosentriske norske kulturlivet for nye og annerledes stemmer. Skal den erfaring den enkelte har med seg i ryggsekken bli usynlig, går noe tapt. Under Giskes innlegg ligger en tro på at politikken skal bidra til at vi stadig blir likere hverandre. Det virkelig flerkulturelle samfunn er et samfunn der vi lærer oss å leve med, og sette pris på, forskjellene.