- Bli med i krigen

Norge har igjen fått en anmodning fra USA om å stille med styrker og materiell til en eventuell militæraksjon mot Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen vil ikke svare før Sikkerhetsrådet har behandlet saken på nytt.

- Jeg kan bekrefte at vi har fått en ny forespørsel fra amerikanske myndigheter, tilsvarende den vi fikk i fjor høst, opplyser Utenriksdepartementets pressetalsmann Karsten Klepsvik til NTB.

Den gang fikk Norge og et stort antall land i og utenfor NATO en generell anmodning om å klargjøre hva det kunne bli aktuelt å bidra med. Norge valgte ikke å svare, men viste til behandlingen av Irak-krisen i FN.

Samme svar

Holdningen er den samme nå. Regjeringen vil ikke trappe opp krigsstemningen ved å gi seg inn i vurderinger om hva slags styrker og materiell det kan bli aktuelt å bidra med, dersom det kommer til krigshandlinger.

- Den norske posisjonen ligger fast, og er den samme som i høst. Vi vil ikke ta stilling til en slik forespørsel før Sikkerhetsrådet eventuelt har fastslått at Irak har gjort seg skyldig i grovt mislighold av tidligere resolusjoner om avvæpning, sier Klepsvik.

Selv da er det ingen automatikk i at Norge skal ta del i krigen. Statsminister Kjell Magne Bondevik har gjentatte ganger gjort et poeng av at regjeringen på selvstendig grunnlag vil vurdere deltakelse. Men han har også sagt at det skal noe til å stille seg på siden av et vedtak i FN, all den stund Norge hele tiden har insistert på at saken skal avgjøres der.

Danmark raskt ute

Det var den danske regjering som fredag sprakk nyheten om at USA denne uken på nytt har henvendt seg til en rekke potensielle koalisjonspartnere og bedt om bidrag.

Danmark har allerede meldt på den danske ubåten «Sælen» og 200 soldater fra jeger- og froskemannskorpset til en USA-ledet krig mot Irak, og går således betydelig lenger enn den norske regjering.

Danskene har også besluttet å forlenge stasjoneringen av sine seks F-16-fly i Afghanistan med seks måneder. Dette er fly som opererer i nært fellesskap med de norske F-16-flyene, og vedtaket aktualiserer en forlengelse også fra norsk side.

Orienterte Folketinget

Utenriksminister Per Stig Møller orienterte fredag den utvidede utenrikskomiteen i Folketinget om at regjeringen allerede nå har gitt USA klar beskjed om hva Danmark kan bidra med.

Men den danske regjering har samme forbehold som den norske. Det kreves at FN skal godkjenne et angrep, og at dette vedtaket deretter må ha Folketingets støtte.

Den imøtekommende danske holdningen har vakt oppsikt ut over landets grenser, ettersom Danmark tradisjonelt har vært tilbakeholden i forsvarssaker, med fotnote i NATO på 1980-tallet og unntak fra forsvarssamarbeidet i EU.

(NTB)