TIL ALMUEN: Henrik Wergelands dødsmaske kan beskues i Wergelands Hus som ligger et hurra unna Riksbygningen på Eidsvold Værk. Om han fikk i seg fleinsopp vites ikke, men kanskje? Foto: Tom Stalsberg
TIL ALMUEN: Henrik Wergelands dødsmaske kan beskues i Wergelands Hus som ligger et hurra unna Riksbygningen på Eidsvold Værk. Om han fikk i seg fleinsopp vites ikke, men kanskje? Foto: Tom StalsbergVis mer

Bli rusa på Wergeland

Eidsvoll er Fleinsvoll, nei slapp nå av. Vi som er vokst opp i 1814-bygda ruser oss ikke (mye) på flein fordi vi leser hva som skjedde med Henrik Wergeland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Eidsvoll er kjent for 1814, karbiskroa Nebbenes, den største etter Munch, Arne Ekeland, OL-vinner i kombinert, Tormod Knutsen og at Henrik Wergeland flyttet til bygda i 1817. Og, nå igjen fleinsopp.

Vel, det siste er gammelt nytt for oss som vokste opp i grunnlovens bygd, ikke fordi at vi noensinne har plukket flein og latt oss forføre opp i en høyere enhet, nei da. Det bare virker slik (ko-ko).

Flein ved Eidsvoll kirkegård har en lang og skeiv historie. Vi kjenner et par, tre typer som i oppveksten utforsket de dødes hybler i områdene rundt kirkegården — beliggende et høydedrag unna Skibladners brygge der Mjøsa møter Vorma — for å la seg beruse av naturens narkotiske skattkammer. Spellemannprisvinner og eidsvolling, Stian Carstensen, har for lengst laget ei vise om fleinsoppens lokalhistorie der han nok er inne på noe riktig ved å trekke soppen bakover til selveste Wergelands tid. Her er første vers fra hans "Fleinsoppvisa" nedtegnet på dialekt:

I natt så har je vøri nerrafårr på ball,
i natt har je ille føri
Je beite flein je ner ve kjærrgårn en stann
 i hellinga der helt søri.

Vi har selvsagt ikke sikre faktabelegg på at Henrik Wergeland — som var ni år gammel da han flyttet til Eidsvoll prestegård sammen med mor, søster Camilla og far Nicolai som var utnevnt til sokneprest — fikk flein inn med morsmelka fra Alette Dorothea Thaulow.

Men, noen av Henriks skrifter kan tyde på en viss overstimulans fra annet enn Jesus og poteter, fordi en ung mann som tar pseudonymet Siful Sifadda må ha dette fra et sted langt bortenfor den kristelige oppvekstrammen.

I 1841 kom Henrik med sommereventyret Svalen og diktet «Engens lille Eden»:
Ha, derunder Buskens Nat

hvor det glimred, hvor det gløded,
hvor det lyste i det dunkle
Tusmulm
i det
tætte Hegn!

Rein flein, spør du meg. Henriks foreldre ligger begravet ved Eidsvoll kirkegård, så de som for øyeblikket bedriver ulovlig sanker risikerer kanskje å få i seg spor av soknepresten.