Blind for alvoret

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KLIMA: Kirkens forslag om en femårig tenkepause for leting etter mer olje på norsk sokkel, er så langt blitt møtt av LO og FrP som uklokt og latterlig. Dessverre viser deres motargumentasjon hvor lite de vet om den aktuelle saken og om sammenhengen mellom petroleumsproduksjon, klimaendringer og fattige menneskers kamp for liv, levebrød og verdighet.

Klimapolitisk talsmann i FrP, Ketil Solvik-Olsen, trekker frem rapporten World Energy Outlook 2008 fra Det internasjonale energibyrået. Han peker på et energiscenario hvor etterspørselen etter energi vil øke med 45 prosent fra 2006 til 2030 og hvor størsteparten av det økte energibehovet vil bli møtt med fossile energikilder som kull, olje og gass. Ifølge Solvik-Olsen er dette et godt argument for å trykke gassen i bånn på det norske oljemaskineriet. Han glemmer imidlertid to vesentlige poenger fra denne rapporten. For det første sier Det internasjonale energibyrået selv at denne referansebanen ikke er bærekraftig. Mye tyder på at en slik utvikling vil føre til mellom fire og seks graders gjennomsnittlig temperaturstigning. For det andre forutsetter denne utviklingen ingen nye politiske rammeverk eller ny teknologi. Poenget med de internasjonale klimaforhandlingene er at de nettopp skal få på plass et rammeverk som skal forhindre mer enn to graders temperaturøkning. Et tilleggsmoment i rapporten er også at etterspørselen etter olje fra de mottakerne som Norge i dag eksporterer til, EU og USA, vil gå ned i løpet av dette tidsrommet.

LO på sin side har bygd sin argumentasjon på oljens betydning for norsk velferd. Dette er selvfølgelig et tungt argument for alle oss i Norge, men for den største delen av verdens befolkning som lever i fattige og sårbare land, minner dette om ren egoisme. Ikke bare merker disse menneskene at klimaendringene truer deres liv og levekår. De er smertelig klar over at velstanden i den rike del av verden i stor grad er årsaken til problemene. I klimaforhandlingene frem mot København i desember krever de verken innrømmelser eller nye løfter. De krever handling.

Mange har spurt seg hva kirken vet om norsk oljeproduksjon som gir dem legitimitet til å foreslå et slikt moratorium. Premisset for spørsmålet er feil. Det er nemlig ikke kunnskap om norsk oljeproduksjon som gir legitimitet til vårt initiativ. Det vi vet, er at norsk petroleumsvirksomhet står for en fjerdedel av Norges klimagassutslipp og at disse har steget jevnt og trutt også etter at Kyotoforpliktelsene trådde i kraft ved inngangen til 2008. Vi vet også at disse utslippene allerede bidrar til omfattende problemer for mennesker i fattige og sårbare land gjennom økt omfang av flom, tørke og annet ekstremvær. På grunn av denne kunnskapen mener Kirkens Nødhjelp at bevisbyrden for at tildeling av nye letelisenser er forsvarlig, ligger hos tilhengerne av utvidet petroleumsvirksomhet.

Hva er det LO og FrP vet om klimaendringenes konsekvenser for verdens fattige, som ikke Kirkens Nødhjelp vet, men som forsvarer økte utslipp av klimagasser fra norsk sokkel?