Blind vold en del av gjengenes «opptaksprøver»

Innbrudd, ran og brutal blind vold både med kniv og med slag skal være noen av de såkalte opptaksprøvene for dem som vil bli medlemmer i flere av Oslos kriminelle gjenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter måneder med en tilnærmet våpenhvile eksploderte bandekrigene igjen i Oslo i påsken. Politiet og medlemmer av bandene frykter en blodig vår. Politiet regner med at det til enhver tid finnes fem til sju tungt kriminelle og voldelige gjenger i hovedstaden.

Dagbladet får nå bekreftet at flere av gjengene opererer med noe som likner på opptaksprøver, det vil si at et potensielt medlem må gjennom tester for å bevise at han er verdig en plass i gjengen.

- Hvis du ikke gjør som de eldre gutta sier, blir du aldri en del av gjengen. Det kan for eksempel være at vi går på gata og en av de eldre gutta sier: «Han fyren der, han må du slå ned.» Da må du bare gjøre det, sier et av gjengmedlemmene Dagbladet snakket med i går kveld.

Blind vold

Politiet vet ikke hundre prosent sikkert om det eksisterer såkalte opptaksprøver, men en sentral politietterforsker sier det slik:

- Det er vanlig i slike miljøer at man må gjennomføre visse ting for å komme i det gode selskap.

Dagbladet fikk i går skissert opp noe av det som skal være såkalte opptaksprøver: innbrudd, ran, knivstikking og narkotikadistribusjon.

Dermed kan flere av voldstilfellene i hovedstaden, som i utgangspunktet blir etterforsket som blind vold, vise seg å ha en bakgrunn i at yngre gjengmedlemmer skal vise at de duger og tør.

Bandene i Oslo er væpnet til tennene, og ved akuttmottaket ved Ullevål sykehus merkes brutaliteten - uten at man kan dokumentere en sammenheng med gjengproblematikken. - Jeg har ikke noen statistikk for hånden, men jeg antar at det skjer en fem- seks knivepisoder i uka, sier Henrik Holmquist ved såravdelingen.

Kameratflokker

Politiets hovedproblem i bekjempelsen av de voldelige gjengene er rett og slett at ingen vil si noe. Gjengmedlemmene nekter å forklare seg, og vitner blir truet til taushet. I tillegg er flere polititjenestemenn blitt truet av gjengmedlemmene.

Felles for de fleste gjengene i Oslo er at de startet som en kameratflokk. Fellesskapet og samholdet blir gradvis sterkere gjennom slåsskamper og konflikter med andre gjenger. Målet er å vise styrke, ta nye territorier eller hevn.

Forsker Thomas Haaland ved Norsk institutt for by- og regionforskning har vært med på rapporten «Vold og gjengatferd». Forskeren er ikke ukjent med opptaksprøver i gjengmiljøet.

- Jeg har lest og hørt om dette, men vi fikk aldri eksemplifisert hva disse prøvene går ut på da vi laget rapporten, sier forskeren.

Heltestatus

- Hvordan blir gjengmedlemmene rekruttert?

- Den klassiske forklaringen er at ungdommer som har fiender, søker beskyttelsen kollektivet gir. Men dette dreier seg først og fremst om et æresfellesskap. Deretter kommer ønsket om å tjene penger, svarer forskeren.

Flere Dagbladet snakket med i går frykter at den oppmerksomheten som de navngitte gjengmedlemmene får gjennom media, bare er med på å styrke deres heltestatus på gata i Oslo.

frode.hansen@dagbladet.no

kristian.sarastuen@dagbladet.no

liz.buer@dagbladet.no