Blinde får ikke hjelp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BLINDE: Flere tusen personer sliter med dårlig syn, uten å få hjelp eller oppfølging fra det offentlige. Situasjonen er så alarmerende at Blindeforbundet ber om nødhjelp, nå, midt på sommeren. I et brev til helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen, sendt nå i juli, ber Blindeforbundet om et møte med statsråden. Jeg har ikke ro på meg til å feriere, når jeg vet at det sitter mennesker isolert uten å mestre hverdagen. Når man mister synet, er hjelpen langt unna.

I år har Norges Blindeforbund en storoffensiv overfor svaksynte. Vi har hatt en teori om at synshemmede ikke får den hjelp og oppfølging de trenger fra det offentlige. Derfor har vi annonser i TV, radio, aviser og ukeblader og så langt ringt 25.000 telefoner til potensielle svaksynte. 12 prosent, nesten 4.000 mennesker, oppga at de ser så dårlig at de kan regnes som synshemmet. De aller fleste vi har kommet i kontakt med har ikke fått hjelp og oppfølging fra det offentlige. Her er noen få eksempler: En 11 år gammel gutt som er sterkt svaksynt sliter med skolearbeidet. Eneste hjelp er en lupe fra hjelpemiddelsentralen. En dame på 80 år fra Oslo har forkalkning, AMD, og vanskelig for å bevege seg ute. Hun faller. Hun ser dårlig og har lite hjelpemidler. Har ikke fått tilbud om rehabilitering eller annen hjelp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En mann på 36 år fra Oslo har syn bare på ett øye. Han har hatt problemer med synet i fire år. Han har heller aldri fått tilbud om hjelp eller rehabilitering. En 78 år gammel kvinne, bosatt i Oslo, er nesten blind. Den eneste hjelpen hun har fått er tilbud om lupe og nye briller. Hun kan ikke lese eller orientere seg ute alene. Kvinnen får hjelp av sin sterkt synshemmede søster på 83 år. Ingen av kvinnene har fått tilbud om, eller kjente til synsrehabilitering.

Disse eksemplene er bare noen blant flere tusen liknende historier. Fellesnevneren er et offentlig hjelpeapparat som verken evner eller vil ta tak i denne gruppen. Å miste synet i voksen alder er ikke livstruende i seg selv, men vi vet at det finnes de som ikke orker å leve videre med synshemningen. Blindeforbundet har trodd at hjelpeapparatet klarte å fange opp de som trengte hjelp. I dag vet vi bedre. I en undersøkelse av 125 kommuner fant Norges Blindeforbund for tre år siden at bare en av ti kommuner ga synshemmede den opplæringen de har krav på.

I mange år har Blindeforbundet etterlyst et nasjonalt synsregister. Uten et slikt register er det tilnærmet umulig å bedrive politikk overfor denne gruppen, fordi man ikke vet hvem de er. Verken Bjarne Håkon Hanssen eller jeg kan si hvor mange som er blinde. Men jeg kan gi deg nøyaktig antall personer som har mistet synet helt eller delvis på grunn av retina blastom, kreft i øyet fordi disse personene er registrert i kreftregisteret. I en levekårsundersøkelse som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2003 kom det fram at 130 000 mennesker i Norge kan regnes som synshemmet. Dette er et enormt tall. Men siden norske helsemyndigheter ikke har noen andre tall å vise til, må vi anta at tallet er korrekt. Om ikke annet, vet vi at det er over 30 000 mennesker som mottar synshjelpemidler fra hjelpemiddelsentralene. Vår erfaring tyder på at det er langt flere som skulle hatt slike hjelpemidler. Uansett er det ikke tilfredsstillende at det er så lite kunnskap om synshemmede. Derfor har Blindeforbundet sendt brev til helseministeren med bønn om et snarlig møte. Situasjonen er for alarmerende til at vi kan leve med den. Vi krever handling nå!