UNESCO-ARV: De mytiske figurene på Påskeøya trenger restaurering hvis de skal bevares. Bildet er tatt fra kong Harald og dronning Sonjas besøk til Rana Raraku - steinbruddet hvor alle skulptuene ble hugget ut.
Foto: H.M.Dronningen / NTB scanpix
UNESCO-ARV: De mytiske figurene på Påskeøya trenger restaurering hvis de skal bevares. Bildet er tatt fra kong Harald og dronning Sonjas besøk til Rana Raraku - steinbruddet hvor alle skulptuene ble hugget ut. Foto: H.M.Dronningen / NTB scanpixVis mer

Påskeøya:

Blir deformert av «hvite flekker»

«Hvite flekker» og klimaendringer kan ødelegge de berømte steinskulpturene på Påskeøya.

De mystiske, symbolske steinfigurene som vokter den avsidesliggende Påskeøya i Stillehavet står, ifølge eksperter, i fare for å ende opp som rektangulære steinblokker i løpet av bare et århundre. Det melder The Guardian.

De gigantiske steinhodene, som ble skåret ut for flere århundrer siden, av befolkningen på øya, representerer forfedrene til Rapa Nui-folket og står på UNESCOs verdensarvliste.

Statuene, som er formet av vulkanstein og som ble hugget ut mellom år 1200 og 1600, er opptil ni meter høye og veier flere tonn. Rundt 900 slike statuer er spredd utover langs kysten av Påskeøya.

Økende trussel

Men de gigantiske statuene som dominerer øyas fjellsider utsettes nå for det lokalbefolkningen beskriver som en form for «spedalskhet». Hvite flekker har dukket opp på figurenes fasade. Disse «spiser» på skulpturene og bidrar til at konsistensen blir leireaktig.

- Det er helt forferdelig hvis disse unike kulturminnene skulle forsvinne. De er en unik del av verdensarven og vi har et felles ansvar for å ta vare på dem, sier Tora Aasland, leder for den norske Unesco-kommisjonen.

Hun mener Norge og nordmenn har et særlig forhold til Påskeøya etter Thor Heyerdahls ekspedisjoner og sterke engasjement for øya.

- Vi har en spesiell tilknytting, og vi må absolutt være med på å sette søkelys på dette. UNESCO har ikke så mye penger, men her trengs det ekstraordinære midler. Erna Solberg har gått i spissen for å støtte en annen viktig UNESCO-sak: jenters rett til utdanning. Kanskje kan vi gjøre noe her også, sier Aasland til Dagbladet.

I et halvt årtusen har skulpturene stått i mot naturelementene. I tillegg til de hvite flekkene er nå også klimaendringer, som stigende havnivå og sterke vinder en økende trussel mot moai'ene, som de mytiske statuene kalles.

TILBAKE: Thor Heyerdahl på Påskeøya 23 september 1998. Bak Heyerdahl ser vi de karakteristiske statuene som kun finnes på den øya Heyerdahl "oppdaget" og dens hemmeligheter i forbindelse med Kon-Tiki ferden i 1947.
Foto: Knut Snare.
TILBAKE: Thor Heyerdahl på Påskeøya 23 september 1998. Bak Heyerdahl ser vi de karakteristiske statuene som kun finnes på den øya Heyerdahl "oppdaget" og dens hemmeligheter i forbindelse med Kon-Tiki ferden i 1947. Foto: Knut Snare. Vis mer

Rektangulære i løpet av et århundre

- Jeg ser for meg at moai'ene mer eller mindre vil komme til å se ut som rektangulære figurer i løpet av et århundre, sier Tahira Edmunds, rådgiver i The National Forest Corporation (Conaf) i Chile til Reuters i forbindelse med et besøk til øya.

Edmunds jobber med rengjøring av skulpturene.

Sonia Haoa, som er arkeolog og innfødt på Påskeøya, sier at rundt 70 prosent av hode-statuene har fått disse hvite flekkene. Hun mener imidlertid at det er mulig å redde statuene blant annet med rengjøring og bruk av tetningsmasse som forhindrer fuktighet og at den porøse, vulkanske steinen kollapser.

De mest berømte grupperingene av moai'ene, som Ahu Tongariki, som er en samling av 15 statuer på en plattform ved sjøen blir allerede tatt hånd om av Rapa Nui nasjonalpark.

Mystiske steinformasjoner

Det har lenge vært en gåte hvordan de nedgravde steinkolossene av noen karikerte ansikter hadde kommet dit de står den dag i dag.

Den største av dem - som har fått navnet «Paro» - veier over 80 tonn og er nesten ti meter høy. Det var lenge en oppfatning at statuene bare besto av hoder, men da Thor Heyerdahl, sammen med flere arkeologer, var på Påskeøya i 1986, påviste han at statuene også besto av nedgravde overkropper.

Forskerne har vært enige om at statuene ble hugget ut for å hedre avdøde forfedre. En teori har tidligere vært at de var plassert ut for å virke fryktinngytende på besøkende, men flere av dem er plassert på skyggefulle og bortgjemte steder og er ikke synlige fra sjøen.

I fjor kom antropologen Carl Lipo med teorien om at statuene var plassert på steder der det var mulig å finne drikkevann.

Thor Heyerdahls øy

Under sin ekspedisjon til Påskeøya i 1955/56 mente Thor Heyerdahl å finne klare bevis på at befolkningen på Påskeøya stammet fra Sør-Amerika, og ikke fra Asia, som var den gjeldende oppfatningen.

Den norske eventyreren fikk ikke fullt gehør for denne påstanden, men seinere DNA-analyser av funn på Påskeøya viser at han kan ha hatt litt rett: Det er påvist gener i blodfunn på øya som sannsynliggjør kontakt med Sør-Amerika i tidlig tid.

Kongeparet besøkte Påskeøya i 2014 for å markere at det var 100 år siden Heyerdahl ble født.

Det gjorde tydelig inntrykk på kong Harald å beskue disse på kloss hold:

- Statuene var et helt fantastisk skue. Vi så dem første gang i solnedgangen og var helt alene, uttalte han om besøket.