LAGER REDER AV SØPPEL: Flere fuglearter på øya Runde lever blant flere tonn med søppel. Det er blant annet fiskebåtene som har etterlatt det maritime avfallet. Foto: Roger Brendhagen. Video: Bjørn Larsen. Video av Roger: Eilif Stene Vis mer

Sjøfuglene i Runde:

Blir drept i søppel

Sjøfuglene på øya Runde i Sunnmøre drukner i søppel. Lokal ekspert mener det går på bekostning av dyrevelferden, og ber fiskenæringa skjerpe seg.

Publisert

Den såkalte «Fugleøya» på Runde i Møre og Romsdal er hvert år hjem for over 500.000 hekkende fugler. Men enorme mengder søppel utgjør en trussel for havsulekolonien, og de andre fuglene på øya.

– Det er ille, sier Roger Brendhagen.

Han er naturfotograf, og har besøkt den unike øya årlig de siste 12 åra. Han vil vise hva menneskelig avfall gjør med naturen.

– Når jeg så problemet for nesten 12 år siden, så var det sjokkerende, sier han.

Blitt verre

Dagbladet har tidligere skrevet om fuglene på Runde. Havsule, storjo og toppskarv er noen av fugleartene som oppholder seg på øya mellom februar og august, inkludert 100.000 lundefugl. Runde er dermed det mest artsrike sjøfuglstedet i Skandinavia.

Brendhagen forteller at situasjonen på øya har forverret seg med åra.

KRITISK: Naturfotograf Roger Brendhagen. Foto: Privat
KRITISK: Naturfotograf Roger Brendhagen. Foto: Privat Vis mer

– For 10 år siden var 20 prosent av redene fylt av søppel, og nå er 90 prosent av redene maritim søppel, anslår Brendhagen.

Redene skal i all hovedsak bestå av fargerike garn, taustumper og diverse plast. Naturfotografen er ikke i tvil om hvor søpla stammer fra, og forteller han har mottatt mye motbør i sosiale medier fra fiskemiljøet etter å ha påpekt nettopp dette.

– Men det er storm jeg står stødig i, sier han.

– Problemet er der helt til vi får tømt havet for søppel, og det klarer vi ikke. Men vi kan begrense det, sier Brendhagen, som mener vi må slutte å kaste søpla i havet.

– En brøkdel

Han roser imidlertid lokalsamfunnet på Runde for at det generelt er veldig lite søppel på øya, men forteller at havsulene plukker opp søppel fra vannet for å bygge reder. Brendhagen påpeker at majoriteten av all søppel som dumpes i havet synker ned på havbunnen.

– Den lille delen som havsulen plukker opp er bare en brøkdel, sier han.

– Havsulen er en virkelig vakker fugl, men det gjør vi mot den er ikke så vakkert.

MILJØPROBLEM: Slik ser den ene siden av "Fugleøya" ut. Foto: Roger Brendhagen
MILJØPROBLEM: Slik ser den ene siden av "Fugleøya" ut. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

Mener fiskerne bør ta ansvar

Brendhagen får støtte av Nils-Roar Hareide, daglig leder ved Runde miljøsenter.

– Vi ser tydelig at det er for mye plast i havet, forteller han.

– Veldig mye av dette kommer fra fiskerinæringen, ser det ut til. Men vi vet ikke om den er norsk eller internasjonal.

– Dette er ikke noe fiskerinæringen kan være bekjent med. Dette krever tiltak fra deres side, både nasjonalt og internasjonalt, sier Hareide.

– Ta ansvar

Hareide mener fiskerne bør ta ansvar for eget avfall og sørge for at garn, plast og annet materiell ikke havner i naturen. Han mener det burde være mulig å spore opp hvor avfallet stammer fra, for deretter å konfrontere de som er ansvarlig.

Likevel bør ikke fiskerne få all skylda for søpla langs norskekysten, mener han.

– Du finner altså plast fra alle næringer, fritidsaktiviteter og husholdninger. Ikke minst oppdrett. Det er feil å skylde alt på fiskerne.

Dårlig dyrevelferd

Fuglebestanden på øya er på vei ned, ifølge Hareide. Alle bortsett fra Havsulene, til tross for den voldsomme mengden søppel som har samlet seg på fjellet. Han forteller at de tilsynelatende liker å bygge reder av henslengte fiskeredskaper som de finner i vannoverflaten, men at det går på bekostning av dyrevelferden.

– For havsulene er det ikke noe fare for bestanden. Alle andre bestander enn havsulene går ned. Men dyrevelferdsmessig er det ikke bra. Du skal ikke påføre lidelse. Men så er det de andre sjøfuglene, særlig havhest, man regner er hardest rammet av plastforurensning. Den spiser på overflaten av sjøen, sier Hareide.

SØPPEL: Havsulene henter søppel i havet for å bygge reder. Foto: Roger Brendhagen
SØPPEL: Havsulene henter søppel i havet for å bygge reder. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

– Ser ikke fint ut

Øyas terreng og faren for at fuglene forsvinner, har sørget for at plasten har fått bli værende fram til nå.

– Problemet er at hvis du tar dette vekk så er det fare for at havsulene forsvinner. Det ser ikke fint ut, men det bryr ikke havsulen seg om.

Hareide mener den største trusselen ikke nødvendigvis er de store plastbitene, men veldig små biter av plast, såkalt mikroplast.

– Det er indikasjon på at det er det er masse plast på avveie. Den største konsekvensen er at det ligger plast i småbiter. Den ligger i fjøra og blir malt opp i mindre og mindre biter. På disse ryddeaksjonene så får man stort sett bare med seg de store plastbitene, og igjen ligger det milliarder av små plastbiter, sier han.

Maritimt avfall

En rapport fra FN konkluderte i 2016 med at over 800 arter var truet som følge av maritimt avfall fra mennesker. Antall truede dyrearter, som følge av søppel i havet, hadde da økt fra 663 til 817 på fire år. Rapporten kaller maritimt avfall en trussel mot menneskers helse og velvære, samt koster milliarder

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer