PROBLEMATISKE KUTT: - Regjeringen har levert veldig magre opplegg for kommunene, og da ser vi at mange kommuner øker eiendomsskatten, sier Helga Pedersen (Ap).  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
PROBLEMATISKE KUTT: - Regjeringen har levert veldig magre opplegg for kommunene, og da ser vi at mange kommuner øker eiendomsskatten, sier Helga Pedersen (Ap).  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Blir du lurt? Ap hevder halvparten av regjeringas skattekutt kreves inn igjen - av kommunene

Kommunenes bruk av eiendomsskatt og gebyrer har økt kraftig. Helga Pedersen skylder på skattekuttene til regjeringa, og hevder folk flest nå spanderer fiffens skattekalas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringen har gitt milliarder i skattelette siden maktskiftet i 2013. I samme tidsrom har norske kommuner skjerpet eiendomsskatten med 2,5 milliarder, og gebyrnivået i kommunene også steget med 7,1 milliarder de siste tre årene.

Samlet krever norske kommuner nå inn 9,6 milliarder mer av sine innbyggerne enn før den borgerlige valgseieren.

Ifølge Arbeiderpartiet betyr dette i realiteten at halvparten av skattekuttene regjeringen stolt viser til egentlig sendes i retur til Ola og Kari Nordmann i form av økte utgifter til å drifte egen kommune.

- Regjeringen har levert veldig magre opplegg for kommunene, og da ser vi at mange kommuner øker eiendomsskatten. Egenbetalingen i SFO øker, og regjeringen har sendt en ekstraregning til barnefamiliene i form av økt foreldrebetaling i barnhage, sier Helga Pedersen (Ap).

- Spanderer skattekalaset

Pedersen argumenterer for at norske kommuner hadde krevd mindre penger av innbyggerne dersom regjeringen hadde gitt dem tilstrekkelig med midler. I stedet prioriterer regjeringen skattelettelser, ifølge Ap-toppen.

- Norges rikeste får store skattelettelser som dyttes over på innbyggerne i kommunene i form av økt eiendomsskatt og økt brukerbetaling resten av oss må betale. Folk flest må altså spandere skattekalaset for rikingene.

Ifølge statistikk fra SSB utgjorde kommunale eiendomsskatter på landsbasis 8,9 mrd. kroner i 2013. For 2016 har Finansdepartementet lagt til grunn et anslag på 11,4 mrd. kroner. Altså en økning på 2,5 milliarder mens de borgerlige har holdt regjeringskontorene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

9,6 milliarder

Økningen er mer markant på gebyrinntektene kommunene får fra sine innbyggere. De var på 57,4 milliarder i 2013, og hadde økt til 62,4 milliarder i fjor.

- Skattekutt er ikke gratis, det vet folk. Veldig mange kommuner ser seg nå nødt til å kreve mer penger av folk flest fordi regjeringen prioriterer skattekutt framfor velferd, hevder Pedersen og viser til eiendomsskatt, samt egenbetaling på tjenester som SFO og barnehage.

- Du er vel bare glad når eiendomsskatten brukes?

- Jeg skal ikke blande meg inn i kommunene bruk av eiendomsskatt. Men det er veldig ugreit at kommunene føler seg tvunget til å ta i bruk det virkemidlet fordi de får reduserte rammer, sier hun.

- Feil og absurd

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har ikke anledning til å kommentere saken. Hans statssekretær avviser derimot at regjeringen kan klandres for at norske kommuner nå henter inn 9,6 milliarder mer i eiendsomsskatt og andre avgifter.

- Kommunale gebyrer skal dekke kostnader til tjenester i kommunene, for eksempel til vann og renovasjon. Økte gebyrer skyldes økte investeringer i slike tjenester i kommunene, for eksempel fornyelse av vannledninger. Slike beslutninger tas av kommunene, ikke av regjeringen, sier Kristin Holm Jensen (H).

Statssekretæren hevder derfor at Pedersens logikk er «absurd».

- Det er også kommunene som bestemmer om de skal ha kommunal eiendomsskatt. I Oslo gikk for eksempel Arbeiderpartiet til valg på at de ville innføre kommunal eiendomsskatt for å finansiere høyere kommunale utgifter, noe de nå har gjort, sier hun og føyer til:

- Aps påstand er derfor både feil og ganske absurd, i lys av at det er mange av deres egne lokale politikere som har bestemt at det skal innføres økte skatter og gebyrer.

- Vitner ikke tallene uansett om at regjeringen gir kommunene for lite penger?

- Det handlingsrommet vi har lagt opp til for kommunesektoren i årene 2014 til 2016 har vært bedre enn de tre foregående årene under regjeringen Stoltenberg, avslutter Holm Jensen.