Blir fremmedfiendtlige i politiet

Politibetjenter i Oslo får mer negative holdninger til mørkhudede av jobben. De blir mer skeptiske og uttrykker holdninger som er rasistiske, ifølge en hovedfagsoppgave i sosiologi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hovedfagsoppgaven til Ingjerd Hansen fra 1998 viser holdningene blant politimenn i Oslo, og hvordan de endres av at de jobber i politiet.

- Uansett om man kommer inn meget vennligsinnet, til utlendinger da, så mister du det ganske kjapt, sier politimannen «Øystein» i hovedfagsoppgaven.

I oppgaven beskriver fire politimenn hvordan de jobber i forhold til utlendinger i Oslo, og forteller om sine egne holdninger til mennesker med en annen hudfarge. Samtidig har Ingjerd Hansen hatt en rekke uformelle samtaler med flere politimenn som jobber på gata i Oslo.

- Politifolkene kommer med anslag om kriminalitet som ikke har noen rot i statistikken, sier Hansen til Dagbladet.no. En av politimennene uttaler at personer fra andre etniske grupper står for 90 prosent av all narkotikaomsetning i Norge.

Med den begrunnelsen stoppes personer på gata.

Stoppes på grunn av hudfarge

Politimennene svarer at de ofte stanser personer på gata på grunn av hudfarge, selv om de egentlig skal ha en grunn til å mistenke dem for et lovbrudd, før de kan stoppe dem.

- Jeg tror ikke det er tilfelle. Jeg vet det er tilfelle. Altså for noen få år tilbake når det ikke var så mye stoff, så sa vi at vi kunne gå etter graden på hudfargen. Jo svartere de var, jo sterkere var stoffet, sier politibetjent «Lasse».

Politimennene forklarer også at utlendingsloven gir dem en enkel mulighet til å kontrollere personer med en mørk hudfarge for narkotika.

- Ja og så sjekker jeg passet ditt hvis du har det med deg, og har du ikke det med deg og jeg synes det her er litt muggent, så kjører jeg deg kanskje inn for sjekk (...), sier «Lasse».

Ikke min datter

«Øystein» blir spurt om hvordan han ville reagert dersom datteren kom hjem med en svart mann.

- Det hadde jeg likt jævlig dårlig. Å fy faen, sier Øystein, som legger til at han ikke vil bo i Oslo. Han ønsker minst mulig sannsynlighet for at datteren skal komme hjem med «(...) en Ali eller noe sånt altså. Det har jeg ikke lyst til.»

Politimennene som blir intervjuet i hovedfagsoppgaven forteller også at det innen politietaten brukes uttrykk som for andre kan oppfattes som rasistiske.

De forteller at uttrykk som «svarting» og «svartskalle» brukes når ingen utenforstående hører på, og forklarer det med at de nesten bare har negativ kontakt med mørkhudede personer.

- Vi er ikke rasister, men det er klart etter hvert blir vi veldig rasebevisst, nettopp fordi det er så mye triksing innenfor de kulturene der, sier «Lasse».

Tar ikke imot rasisme-anmeldelser

Men når innvandrere kommer til politiet for å anmelde at de blir nektet adgang til utesteder i Oslo på grunn av hudfarge, ble de i 1998 avvist. Uten unntak.

- Ifølge rasismeparagrafen er det politiets jobb å sørge for at det ikke diskrimineres på utesteder, sier Ingjerd Hansen. Hun understreker at det i løpet av de siste årene har vært en endring på dette i politiet i Oslo. To utesteder er bøtelagt for å ha nektet personer med mørk hudfarge inngang.

Men fortsatt stanses mørkhudede ofte i døra. Og fremdeles blir mørkhudede personer avvist når de vil anmelde rasistisk vold.

- Kommer du inn og vil anmelde en voldsepisode som rasistisk motivert vold, får du beskjed om at du kan anmelde det som en voldssak, men at de stryker påstanden om at det er rasistisk motivert, sier Ingjerd Hansen, som i dag jobber i OMOD - Organisasjon mot offentlig diskriminering.

Hun mener at dette skjer i et så stort omfang at det ikke kan være tilfeldig.

Sakene stoppes med begrunnelsen manglende kapasitet, sier Hansen. Hun mener denne praksisen kan være med og forklare hvorfor så få personer er dømt for brudd på rasismeparagrafen.

- Det andre er at lovverket er for dårlig. Det er ikke noe ordentlig vern mot diskriminering i Norge, sier sosiolog Ingjerd Hansen.

Bare hvite venner

Ingjerd Hansen mener at mye av holdningen til politifolkene hun laget hovedfagsoppgave på i 1998 kan forklares med at de mangler mørkhudede venner.

- Eneste samhandling de har med svarte er i forbindelse med kriminelle ting. Dette tar ledelsen i Oslo Politidistrikt for lett på, med tanke på den tøffe hverdagen som tjenestemennene opplever, sier sosiologen.

Hun mener polititjenestemennene ser mye kriminalitet blant hvite også, men de har hvite venner og ingen svarte som en referanseramme.

Flere av politifolkene legger også vekt på dette selv. En av dem presiserer at deres kontakt med innvandrere nesten uten unntak er av negativ karakter.